Hva skal vi med frihet? Fortellinger fra Moldova før, under og etter Sovjetunionen

I Elisabeth L’orange Fürsts bok danner fire generasjoner kvinner i en russisktalende familie i Moldovas hovedstad Chisinau hovedstrukturen i fortellinger om livshistorier, hverdagsliv og samfunnsforhold i endring. Vi får innblikk i tiden før og under Sovjetunionen, men også i et postsovjetisk samfunn som feiret uavhengigheten, men som raskt råket opp i språk-/etnisitets-konflikter og økonomisk krise. En konsekvens har vært stor strid rundt historiefortellingene og virkelighetsfortolkningene. Befolkningen rives mellom prorumensk og prorussisk, vestlig og østlig identitet og orientering.

Fire generasjoner kvinner i én familie i Moldovas hovedstad Chisinau – Maria, Nadja, Lila og Anna – danner hovedstrukturen i disse fortellingene om livshistorier, hverdagsliv og samfunnsforhold i endring. Familien har jødisk, russisk, ukrainsk og moldovsk bakgrunn og representerer den russisktalende delen av befolkningen i Moldova. Befolkningen ellers er rumensktalende.

 

Marias fortelling går tilbake til begynnelsen av forrige århundre, da landet som den gang het Bessarabia, var del av det tsarrussiske riket. Da dette kollapset under den bolsjevikiske revolusjon og landet ble rumensk, startet de fire generasjonenes transnasjonale migrasjon – til Frankrike, tilbake til Moldova, og endelig til Norge.

Fortellingene gir også innblikk i et postsovjetisk samfunn som feiret uavhengigheten av Sovjetunionen, men som raskt råket opp i språk-/etnisitetskonflikter og økonomisk krise. En konsekvens har vært stor strid rundt historiefortellingene og virkelighetsfortolkningene. Befolkningen rives mellom prorumensk og prorussisk identitet og orientering.

Emneord: Etnisk språkkonflikt, Generasjonsløp, Hverdagsliv, Moldova, Postkommunisme, Transnasjonal migrasjon, Transnistria Av Elisabeth L'orange Fürst
Publisert 28. mai 2009 13:50 - Sist endret 25. juni 2013 09:56