Om dannelse av identiet og individualitet i antropologi og biologi.

Henrik Sinding-Larsens  drøfter hvordan individualitet dannes sett i lys av humanistiske versus de naturvitenskapelige tradisjonene, i antologien "Det skapende mennesket"

 Forlagets presentasjon

Sinding-Larsen viser til at datateknologiens og systemtenkningens suksess på mange områder har ført til at det i dag er mange som tror at naturen, individet og samfunnet kan la seg innplassere i et samlet systemperspektiv som en kjempemessig datamaskin med en mengde nivåer plassert inni hverandre inntil vi når GAIA, det totale, globale system. Tilhengerne av et slikt perspektiv innser at helheten er umåtelig kompleks, men tenker seg allikevel at det hele i teorien er analyserbart og er optimistiske i forhold  til at vitenskapen vil "få orden på det hele". Andre er mer skeptiske til formaliseringsoptimismen og påpeker at biologien har et reduksjonistisk syn på mennesker som umuliggjør fri vilje og moralsk ansvar.

Sinding-Larsen viser til ny kunnskap i synet på hva en organisme er, og følgelig også hva et menneske er, at moderne biologi bør gis en ny sjanse i forhold til antropologien på tross av tidligere tiders feiltrinn, som rasistisk sosialdarwinisme og overdrevet reduksjonistisk behavorisme. Ï forhold til menneskehetens framtidige utfordringer, ikke minst klimakrisen, fremhever Sinding-Larsen at vi trenger det beste fra "de to kulturer".

Emneord: Individualitet, Entifisering, Emergens, Morfodynamikk, Teleodynamikk Av Henrik Sinding-Larsen
Publisert 20. apr. 2017 11:32 - Sist endret 20. apr. 2017 11:32