Varianter av vest-europeiske statsformasjoner - Utkast til en historisk antropologi

I The end of history and the last man (2006) lanserer Francis Fukuyama hypotesen om at menneskeheten i dag for første gang står uten en forestilling om en alternativ framtid. Muligheten for å drømme om å skape et fundamentalt annerledes samfunn er undergravet av det liberale demokratiets seiersgang. Denne samfunnsformen kan simpelthen ikke overgås av en fantasi om noe alternativt, skriver Halvard Vike i sin innledning.

Artikkelen er publisert i Norsk Antropologsik Tidsskrift, nr. 2, 2012

 

For å overvinne teleologien, evolusjonismen og den forvirrende og komplekse rollen normative forståelsesmodeller har fått i studiet av vest-europeiske stater, trenger vi en historisk orientert antropologi. Det er ikke urimelig å anta at forskjellene mellom ulike europeiske statsutviklingscenarier faktisk er større enn det som ofte antas, at retningen, takten og måten de endrer seg på kan være svært ulik, og at både årsakene til – og de mulige konsekvensene av dette – i for liten grad er erkjent. Den historiske institusjonalismen trenger en kulturanalytisk verktøykasse som mer presist kan identifisere mekanismer for endring, forklare hvordan og hvorfor spesifikke relasjonelle prosesser og former institusjonaliseres, og hvilke implikasjoner dette har, for eksempel for måten «politisk kultur» formes over lange tidsspenn. I denne artikkelen tar jeg spesielt for meg spørsmålet om hva som kjennetegner statsformasjon og maktdynamikk i de nordiske landene, og hevder at det er en nær sammenheng mellom egalitarianisme, lokal institusjonalisering av sosiale former, kontroll over statsmakten – og utviklingen av velferdsstatene i moderne tid. De nordiske velferdsstatene er i usedvanlig høy grad formet av begjæret etter individuell autonomi, som i samtidens velferdspolitikk realiseres som universalisme. I historisk lys er konsekvensene svært interessante. «Statsdrevet individualisme» er blitt en dominerende sosial form som gjør distinksjonen mellom «stat» og «(sivil)samfunn» lite meningsfull, og forestillingen om at individuell frihet er lik frihet fra staten synes anakronistisk. Det er også signifikant at en betydelig del av befolkningen er «frikjøpt» av staten fra de fleste former for personlige og markedsbaserte avhengighetsrelasjoner.
 

Publisert 1. juni 2012 13:06 - Sist endret 1. juni 2012 13:17