Den globale drabantbyen - Alnaforskere ute med ny bok

De har forsket i skoleklasser og barnehager, kirker, moskeer og templer, i borettslag, fritidsklubber og lag og foreninger i Furuset. 15.mai lanserer forskerne i Alnaprosjektet sin første bok.

I “Den globale drabantbyen. Alna og det nye Norge” gir sosialantropologer, medieforskere, forbruksforskere, teologer, historikere, religionsvitere, en pedagog og en sosiolog et portrett av Furuset, en drabantby utenfor Oslo.

I boka presenterer de et annet bilde av bydelen enn det vi får servert av massemedia og politikere.

Spesialpedagog Ivar Morken viser for eksempel at “white flight” er et misvisende begrep. Det er ikke bare hvite som flytter fra Groruddalen. Og det er ikke på grunn av andelen “minoritetsbarn” i skolen at de fleste velger å dra.

Teolog Anne Hege Grung oppdaget mye fellesskap mellom kristne og muslimer i drabantbyen. Hun kom fram at er det en større utfording å bygge broer mellom religiøse og ikke-religiøse innbyggere enn mellom kristne og muslimer.

Har innvandring vært en trussel for organisasjonslivet? Tvert imot. Organisasjonslandskapet vokste både i tall og bredde, skriver historiker Ingebjørg Eikenes.

Og Ida Erstad forklarer hvorfor også unge hjemmeværende mødre som ikke er i jobb, bidrar positivt til lokalsamfunnet.

Forskerne skriver også om tidligere gjengmedlemmer som driver med integrering, om beboere som har “meldt seg ut” og misliker både innvandrere og forskere, de skriver om rasisme og kosmopolitisme blant barn, lokalaviser som samfunnslim og om forholdet mellom natur og integrering. I tillegg er det plass til en bildereportasje og livshistorier til enkelte beboere.

For opptatt av etnisitet?

Bokas analytiske fokus er sted og ikke etnisitet. I innledningen stiller Thomas Hylland Eriksen og Viggo Vestel spørsmålet om vi ikke er for opptatt av etnisitet og innvandring når vi diskuterer forholdene i Groruddalen (og andre drabantbyer som Rosengård i Malmø eller banlieuene i Paris).

For en del av Groruddalens problemer er klassiske “sovebyproblemer”. Forskerne kritiserer at “opinionssterke krefter utenfra” ofte oversetter sosiale problemer til “innvandringsproblemer” og lar klassedimensjonen forsvinne ut av bildet.

Alnaprosjektes leder Thomas Hylland Eriksen har redigert boka sammen med Sharam Alghasi og Elisabeth Eide.

– Boka inneholder 17 artikler. Hva ville du si handler boka om alt i alt, Thomas Hylland Eriksen?

– Temaet er betingelser for stedstilhørighet på et nytt, mangfoldig og turbulent sted, som denne bydelen er. Til forskjell fra gamle, etablerte lokalsamfunn kan man ikke ta tilhørighet og fellesskapsfølelse for gitt på et slikt sted. Den må skapes, eller så får man klare seg uten.

Naturlig del av Norge

– Alle mener noe om Groruddalen. Hva slags diagnose stiller boka? Hvilke oppfatninger utfordrer den?

– Den utfordrer først og fremst ideen om at livet i Groruddalen er så spesielt og eksotisk, konfliktfylt og dramatisk. Det er hverdagen som står i sentrum her, det vanlige om du vil.

– Et viktig funn er at segregering langs etniske linjer er noe ingen ønsker, og at kampen for å bli akseptert som en naturlig del av Norge er vesentlig for innbyggerne i denne mangfoldige bydelen.

– Noe som kanskje overrasket oss, var hvor viktig det er med ildsjeler. Verken nettverk eller aktiviteter kommer av seg selv, og noen nøkkelpersoner kan vise seg å være helt avgjørende – også her.

Gemeinschaft-romantikk?

– Hva er det uenighet om blant dere forskere? Hva kranglet dere om?

– Blant annet om vurderingen av Furuset som lokalsamfunn; om det bør være et implisitt ideal at drabantbyen skal fungere som et lokalsamfunn, eller om anonymitet er like bra. Vi må kort sagt unngå Gemeinschaft-romantikk. Dessuten har det vært diskusjoner om konfliktnivået, hvordan vi skal håndtere “white flight”-problematikken og lignende ting.

– Hvilke tanker står bak valget av boktittelen?

– Den viser til Marshall McLuhans begrep “den globale landsbyen”, som han så vokse frem som et resultat av tv. Nå er det ikke først og fremst tv, men fysisk mobilitet som skaper transnasjonale forbindelser i Alna, og det er uansett tankevekkende at McLuhans virtuelle, globale landsby nå oppstår som en materiell virkelighet. For min del har jeg alltid tenkt at den elektroniske revolusjonen og den flerkulturelle er to sider av samme sak, og dette var jo en måte få sagt det på.

– Et mål med boka er å nyansere bildet om Groruddalen som har fått mye negativ medieomtale. Når man ønsker å utfordre stereotyper, er det en viss fare for at man heller i motsatt retning og skaper et for positivt bilde. Hare dette vært en problemstilling for dere?

– Definitivt, og vi har ofte diskutert hvordan vi skal unngå å havne i den situasjonen. Vi prøver å fremstille den lokale virkeligheten på en etnografisk måte, slik at innbyggernes erfaringer og synspunkter reflekteres i tekstene, og vi håper i det minste at vi er med på å gi dem eiendomsrett til sine egne problemer

– Det påpekes i boka at mange såkalte “innvandrerproblemer” i realitet er sosiale problemer, som har mer med levekår enn med etnisitet å gjøre. “White flight” er kanskje heller en “class flight”. Likevel handler de fleste artiklene om innvandrere, integrering og det “flerkulturelle”. Hvorfor?

– Meget godt poeng, men det er ikke helt riktig skal jeg være ærlig; mange av kapitlene i boken tar for seg et sosialt miljø, som en skoleklasse eller et kommunalt prosjekt, og der finnes det både hvite og ikke-hvite. Jeg tror ærlig talt det ikke er så ille med hensyn til representasjon av ulike etniske bakgrunner og for den del kjønn i boken.

– Hva holder Groruddalen sammen, hva sliter det fra hverandre? Hvordan ville du sammenfatte funnene sålangt?

– Det fysiske rom er enormt viktig. Møtesteder, arenaer som Furuset Forum og biblioteket, aktiviteter som Furuset-festivalen og de mer daglige rutinene knyttet til skole, jobb og bomiljøet binder folk sammen. Likeledes bidrar det fysiske rom også til å splitte lokalsamfunnene, ettersom mange av innbyggerne jobber eller går på skole i andre bydeler, og kanskje tilbringer mye av fritiden på et tredje sted. Det er ikke i seg selv negativt om det er slik; det er slett ikke sikkert at flertallet av innbyggerne ønsker et tett Gemeinschaft der de bor.

Likhet og forskjell

– Hvilke implikasjoner har boka? Hva kan andre byer/ bydeler lære?

– Vanskelig spørsmål, og denne boken er først og fremst et portrett av en bydel i Oslo øst; det vil komme mer akademiske publikasjoner senere som kanskje har en mer komparativ dimensjon.

– Men den viser iallfall at et kulturelt komplekst samfunn ikke er en begrepsmessig umulighet, som enkelte har hevdet.

– Selvfølgelig oppstår friksjoner og konflikter underveis, men vi viser også hvordan de kan håndteres. Det oppstår spenninger og konflikter der hvor det ikke er enighet om hvorvidt det skal være likhet eller forskjell. Når pakistanske mødre sitter i en krok og snakker punjabi på et arrangement i barnehagen, oppleves det følgelig som ekskluderende fra de ikke-pakistanske som er til stede. Motsatt: Når ungdom med minoritetsbakgrunn ser jevnaldrende med majoritetsbakgrunn som lett glir inn i arbeidslivet mens de selv er arbeidsløse, opplever de at det er forskjell der det burde være likhet.

– Utfordringen er å finne en balanse mellom likhet og forskjell som folk flest kan leve med. Dette er ikke enkelt, og det kan være gode grunner til å fremheve de som arbeider daglig med å skape et godt lokalmiljø, for eksempel i bydelsadministrasjonen, i idretten, skolen og forskjellige organisasjoner. De gjør en vanskelig jobb som aldri tar slutt, og blir dessverre ofte glemt i mediedebattene om det nye Norge.

– Sosial integrasjon er kort sagt mulig uten kulturell likhet, forutsatt enighet om noen kjøreregler. Så blir det et empirisk spørsmål “hvor tett et samfunn” folk ønsker seg, og her er – som nevnt – meningene delte, også i Alna.

– Når kommer boka ut? Vil den også foreligge som e-bok?

– Den skal komme allerede i månedsskiftet april/mai. Det hadde vært fint om vi kunne solgt den som ebok også, men dette er komplisert i Norge. Vi får se hva vi får til etter hvert.

 

Mer informasjon hos forlaget (Cappelen-Damm)

 

 

Av Lorenz Khazaleh
Publisert 16. mai 2012 09:52 - Sist endret 22. sep. 2016 12:47