Disputas: Tommy Ose

Tommy Ose ved Sosialantropologisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: “Exercises in Excess - Food Waste and the value of food in the affluent North. A perspective on value chains and their disruption.”

Prøveforelesning

Tid: 10.15-11.00

Sted: auditorium 3, Eilert Sundts hus

Tittel på prøveforelesning: How can anthropological approaches to exchange (e.g. gift, commodity) and value help make sense of household food waste in Norway?

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: professor David Evans, Department of Geography, University of Sheffield
  • Andreopponent: universitetslektor Susanne Højlund Pedersen, Universitetet i Aarhus
  • Tredje medlem og administrator: professor Nefissa Naguib, Sosialantropologisk Institutt, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Marianne Elisabeth Lien, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Veiledere

  • Hovedveileder: Professor Thomas Hylland Eriksen, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo
  • Biveileder: Professor Britt Kramvig, Institutt for reiseliv og nordlige studier, UiT Norges arktiske universitet

Vi tar maten for gitt - og kaster den i søpla

Tommy Ose har i sin doktoravhandling kartlagt årsaker til at mat blir kastet i norske husholdninger. Arbeidet er basert på feltarbeid i Tromsø, der Ose har fulgt innbyggere for å observere deres holdninger og praksis rundt mat og matavfall.

Ose tar utgangspunkt i at hvordan vi håndterer maten vår forteller oss noe om hvilken verdi den har for oss. Mange hushold prioriterer ikke planlegging og håndtering av mat i en hverdag preget av overflod og uanstrengt tilgang. Maten tas for gitt.

“Nokka ska inn, så nokka må ut”

- Mann 46, når han kaster mat for å få plass i fryseren til nye varer han har kjøpt.

Ved å studere ulike generasjoner av hushold argumenterer Ose for at en stor andel norske forbrukere i dag ikke har noe forhold til hvor maten kommer ifra og at dette bidrar til unødig kasting av mat. Vi er kun involvert i en liten del av matsyklusen, møter maten for første gang i et supermarked og overlater til andre å håndtere avfallet. Husholdningenes avstand til naturen har økt, og kontakten med menneskene som skaffer maten til veie er redusert.

I dag ser den enkelte norske husholdning i mindre grad konsekvensene av sin ressursbruk siden de inngår i en enorm, global infrastruktur for matproduksjon, distribusjon og avfallshåndtering. Forskjellene i skala bidrar til at matens opphav blir usynlig for oss, og dette senker terskelen for å kaste mat unødig. Det blir også vanskeligere å forestille seg konsekvensen av sine handlinger og hvordan vi kan bidra til endring.

Tromsø har også en betydelig uformell økonomi hvor fisk, bær, kjøtt, poteter m.m. fra omlandet gis til slekt og venner inne i byen. Ose sier disse sesongmessige gavene har en høyere terskel for å bli kastet, og at dette skyldes at relasjonen til matens opprinnelse er sterkere. Gavene understreker også for oss at både naturforhold og menneskers innsats står bak matvarene fra de moderne, globale infrastrukturer og markeder. Slik slår også ideen om det uavhengige og individuelle hushold sprekker. I Norge i dag er de aller fleste av oss avhengige av mennesker vi ikke kjenner for å overleve.

English summary

Publisert 5. apr. 2018 14:39 - Sist endret 17. apr. 2018 10:05