Disputas: Pål Wilter Skedsmo

Pål Wilter Skedsmo ved Sosialantropologisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: "Europeanizing Armenia. Assemblages of environmental rights and development in Post-Soviet Armenia".

Pål Wilter Skedsmo

Prøveforelesning

Tid: fredag 21. april kl. 10.15-11.00

Sted: auditorium 1, Eilert Sundts hus

Tittel for prøveforelesning: The environment as a topic in the anthropology of postsocialism

Etter prøveforelesningen er det pause fram til selve disputasen starter kl. 12.15.

 

Bedømmelseskomité

  • Førsteopponent: Associate Professor Dr. Tanya Richardson, Wilfrid Laurier University, Faculty of Art, Ontario, Canada
  • Andreopponent: Professor Axel Borchgrevink, Institutt for Internasjonale studier og tolkeutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Tredje medlem og administrator: Professor Christian Krohn-Hansen, Sosialantropologisk Institutt, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Odd Are Berkaak

Veileder

Instituttleder Knut Gunnar Nustad

Miljøbistand og vestliggjøring i Armenia

Hva skjer når lokal miljøkamp blir løftet opp til en europeisk arena? Og hva skjer når velmenende, norsk miljøbistand møter virkeligheten i et tidligere sovjetland? Dette er blant spørsmålene denne avhandlingen besvarer.

Avhandlingen tar for seg to ulike måter Armenia trekkes i retning av europeiske standarder for miljøforvaltning. Først undersøker den hvordan Armenia påvirkes av Århuskonvensjonen, en konvensjon som skal sikre befolkningen miljørettigheter som informasjon og medbestemmelse i miljøspørsmål. Konkret viser analysen hvordan disse rettighetene anvendes i kampen mot et gruveprosjekt i Armenia. Etter rettssaker i Armenia, forsøker aktivistene å stoppe prosessen gjennom å appellere til Århuskonvensjonens internasjonale tvistemekanisme. Gjennom «europeiseringen» av miljøkampen oppnår armenerne internasjonal oppmerksomhet men samtidig gir den europeiske rammen større fallhøyde og liten praktisk støtte.

Avhandlingens andre empiriske utgangpunkt er et norsk bistandsprosjekt om miljøforvaltning i Armenia. I likhet med Århuskonvensjonen skulle dette prosjektet bidra til å fremme europeiske verdier og praksiser i Armenias miljøforvaltning. Analysen viser imidlertid at prosjektet i stadig større grad ble styrt av krav til prosjektrapportering og ambisiøse målsettinger som manglet forankring i Armenia. Når dette trumfer lokale behov blir det et gap mellom hvordan prosjektet fremstilles på papiret og hva som i realiteten skjer på bakken.

Som en tidligere sovjetrepublikk og en betydelig mottaker av internasjonal bistand, er Armenia et godt eksempel på et land som preges av en spesiell institusjonell sovjetarv, samtidig som landet opplever typiske utfordringer som bistandsmottaker, der utenlandske eksperter og donorer har stor definisjonsmakt. I så måte er denne avhandlingen også et bidrag inn i en større politisk og akademisk debatt – om hvordan bistand generelt og miljøbistand spesielt bør utformes, og om hvordan nyliberale miljørettigheter fungerer i praksis.

Sammendrag på engelsk.

 

Publisert 28. mars 2017 14:06 - Sist endret 19. apr. 2017 15:18