Disputas: Bian Simei

Bian Simei ved Sosialantropologisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.: "Mountains, Gods and Modernity - Resilience and Adaptations in the Sino-Tibetan Borderland of Northwest Sichuan"

Tid og sted for prøveforelesning

Tid: 10:15-11:00

Sted: Forsamlingssalen, Harald Schjeldrups hus

Tittel for prøveforelesning: Opportunities and challenges of an insider-outsider researcher in a rural minority community

Bedømmelseskomite

Førsteopponent: Dr. Stevan Harrel, professor i antropologi ved University of Washington

Andreopponent: Dr. Koen Wellens, førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo

Tredje medlem og administrator: Dr. Heidi Fjeld, førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Odd Are Berkaak, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Veiledere

Professor emerita Signe Howell, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Professor Susanne Brandtstädter, University of Cologne

 

Hvordan takler mennesker konstant usikkerhet og trusler fra ytre forstyrrelser i form av naturlige og sosiale påvirkninger, mens de fortsatt beholder sin egen selvopplevelse? Hvilke strategier følger de? I løpet av det siste århundre (1910-2010) har innbyggerne i landsbyen Yanwo i det sino-tibetanske grenselandet nordvest i Sichuan, Kina, gjennomgående blitt tvunget til å svare på påvirkninger forårsaket av sosial, politisk og økonomisk uro, forstyrrende statlige moderniseringsprosjekter, samt periodiske naturkatastrofer.

Forstyrrelsene begynte med gruve- og opiumoppturen fra rundt 1910 til 1940-tallet, en opptur hovedsakelig drevet av invaderende lavlands Han-kinesere og krigsherrer. Deretter fulgte den republikanske epoken, med to borgerkriger mellom nasjonalister og kommunister, så den anti-japanske krigen og til slutt den demokratiske reformen og Heishui-opprøret som førte til en nedgang i lokalbefolkningen. Etter at de ble innlemmet i Folkerepublikken Kina, ble Yanwo Xxmiene offisielt identifisert som Qiangzu, og gjennomgikk deretter den sosialistiske forandringen som forandret samfunnet og nesten utryddet deres religion.

Etter at Kinas nye, åpne politikk satt fart på slutten av 1970-tallet implementerte staten kontinuerlig ny skogbruk- og konserveringspolitikk og redistribusjon av beiteområder. Staten startet også en kampanje for å promotere etnisk identitet og “kultur” for å skape økt turisme, noe som også påvirket Yanwos Qiangzu. Uten unntak hadde alle disse tiltakene en påvirkning på Yanwoenes sosiale struktur, naturoppfatninger, eierskapssystem rundt naturressurser, slektskap, maktforhold, grunnleggende overlevelse og økonomisk produksjon. Når man snakker om de ytre kreftene, ville Yanwoene oppføre seg i samsvar med sine tradisjonelle kosmologiske og moralske eierskapssystem, som henger sammen med lokal tid og sted. Dette oppmuntret dem til å gjentolke nye ideer og praksiser for å møte sine egne behov gjennom kombinering, forhandling, gjenskapning og integrering. De ga lokal betydning til disse integrerte elementene for å oppnå sine mål. På denne måten tilpasset Yanwoene usikkerheten og fant måter for å få tak i et mer stabilt, sikkert og givende liv. Yanwone demonstrerer dermed sine evner til å tilpasse seg til ekstern påvirkning på en fleksibel måte. På tross av mange uforventede forandringer, har Yanwoene klart å overleve som en særskilt gruppe uten å ha mistet sin sosiale og kulturelle kjerne.

Med utgangspunkt i nesten fjorten måneders feltarbeid argumenterer jeg i avhandlingen at som et folk som bor i grenseland, har Yanwo Xxmiene skapt et selvbilde under prekære forhold ved å innlemme i sine egne verdensbilder verdier og praksiser fra nærliggende tibetansk og Han-kultur heller enn å motstå dem. Yanwoenes evne til å takle usikkerheten og et prekært liv samtidig som de beholder sitt eget selvbilde, er en manifestasjon av motstandsdyktighet.

Ved å ta tak i nyere antropologisk teori innen motstandsdyktighet, religion og sino-tibetanske grenselandsstudier analyserer jeg Yanwoenes svar på statens påvirkning om sin religion, sitt landskap og sin etniske identitet.

Drøftingen tar tak i fire spørsmål:

(1) Hva var de store ytre begivenheter som Yanowene har gjennomgått i løpet av forrige århundre?

(2) Hva var Yanwoenes kosmologiske ideer, perspektiver på forholdet mellom menneske og natur, årsakssammenheng, ressurseierskap, og forholdet med omkringliggende mennesker før staten utøvde sin innflytelse på midten av 1950-tallet?

(3) Hvordan legitimerer Yanwoene sine handlinger når de står mellom gamle og nye moralske og kosmologiske oppfatninger på den ene siden og sine egne fordeler på den andre siden?

(4) Hvordan endrer Yanwoene sine tilpasningsstrategier når de møter stat og markedsbaserte begrensinger og muligheter?

Denne avhandlingen er en analyse av hvordan Yanowene bruker, gjentolker og manipulerer tradisjonell og ny kunnskap i sammenhengen av lokal historie og konkrete omstendigheter for å forsterke og bygge opp på nytt lokale betydninger og behov. Avhandlingen skildrer hvordan Yanowene, som ofte behandles som svake, marginale og passive minoriteter, bruker sin handlingskraft aktivt for å håndtere usikkerhet og trusler og for å skape et bedre og mer stabilt liv. I tillegg bidrar forskningen til en bredere forståelse av moderniseringsprosesser, lokal overlevelse og utvikling i mange lignende landsbyer i det sino-tibetanske grenselandet nordvest i Sichuan i sørvest-Kina.

Vitenskapelig sammendrag på engelsk

 

 

Publisert 23. aug. 2017 11:16 - Sist endret 8. sep. 2017 12:43