Disputas: Espen Marius Foss

Espen Marius Foss ved Sosialantropologisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.:

"Dialogens paradoks: Fremveksten av 'gjenopprettende prosesser' i Norge"

Foto: Erle Rypdal Tallaksen

Tid og sted for prøveforelesning

Tid: fredag 10. juni 2016 kl. 10:15-11:00

Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus

Tittel for prøveforelesning: "Antropologien og kriminologien: historiske og nye forbindelser"

Bedømmelseskomité

Førsteopponent: Dr. Henrik Erdman Vigh, Professor i antropologi ved Institut for Antropologi, Københavns Universitet.

Andreopponent: Dr. Marianne Rugkåsa, Førsteamanuensis, Institutt for sosialfag, Fakultetet for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus

Tredje medlem og administrator: Dr. Jon Henrik Ziegler Remme, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Arnd Schneider, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Veiledere

Hovedveileder: Professor Ingjerd Hoëm, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Biveileder: Forsker I Ida Hydle, Høgskolen i Oslo og Akershus

Dialog med et ris bak speilet: Konfliktrådets modell for brukermedvirkning i rettsprosesser og konflikthåndtering

”Megling kan bedre folks livskvalitet”, sa en politimann som var initiativtager til konfliktråd i alvorlige kriminalsaker.

Siden 1970-tallet har gjenopprettende prosesser vokst fram som et internasjonalt praksis- og forskningsfelt ut fra en kritikk av strafferettens manglende evne til å inkludere gjerningspersoner og ofre i rettsprosesser. I Norge har dette tiltaket for å styrke sivilsamfunnet, basert på dialog mellom konfliktparter, i særlig grad kommet fra statlig hold i form av et landsdekkende konfliktråd. Konfliktrådet har vært i stor vekst, fra megling i ”småsaker” med unge førstegangslovbrytere, til å omfatte stadig flere konflikttyper, også alvorligere straffesaker. Videre har tankegods og metoder fra konfliktrådet spredd seg til konflikt­håndtering utenfor det juridiske felt, slik som i skolen, frivillige organisasjoner og arbeidsliv.

Avhandlingen viser hvordan konfliktråd og gjenopprettende prosesser formidler et alternativt menneskesyn til strafferetten, der det i stor grad handler om å formidle og bygge relasjons­kompetanse. Dette kan samtidig forstås som en ny måte å styre borgerne på ved lovbrudd og konflikt, der de kan sies å bli sine egne ”justisministre”. Denne formen for indirekte styring kan imidlertid sies å være et tveegget sverd:

På den ene side viser det seg at de fleste deltagerne i konfliktråd og andre gjenopprettende prosesser er fornøyde med prosessen og utfallet. Partene opplever i mange tilfeller at prosessen gir dem økt innflytelse over egen situasjon, og at de bedre får dekket sine behov og lindret de lidelser som følger av konflikten eller krenkelsen, sammenliknet med tradisjonelle ­retts­prosesser. På den andre side kan parter i konfliktrådsmegling og andre gjenopprettende prosesser forstås som å være underlagt utførlig stats­kontroll. I megling kan statsmakten forstås som riset bak speilet, som er vanskelig å få øye på nettopp fordi det er en selv man ser i speilet. På den måten reguleres lovbrudd og samfunnskonflikt effektivt, men ifølge en desentralisert dynamikk, tilsløres makten som utøves i disse prosessene.

Avhandlingen belyser pågående endringer mht. regulering av konflikt i den norske velferdsstaten, under den nyliberale styrings­modellen, der både individ og velferd er under press.

Vitenskapelig sammendrag på engelsk

Publisert 25. mai 2016 11:11 - Sist endret 30. mai 2016 15:19