Disputas: Ingrid Smette

Ingrid Smette ved Sosialantropologisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.:

The Final Year: An Anthropological Study of Community in Two Secondary Schools in Oslo, Norway

Tid og sted for prøveforelesning

Tid: torsdag 26. mars 2015 kl. 10:15-11:00

Sted: Auditorium 1, Eilert Sundts hus

Tittel for prøveforelesning:

Discuss the concept of community from different empirical and theoretical angles. Give special attention to their temporalities and the conditions for internal distinctions and external boundary management  (inclusion/exclusion).

Bedømmelseskomite

Førsteopponent: Dr. Kathryn Anderson-Levitt, University of Michigan

Andreopponent: Dr. Sally Anderson, Aarhus University

Tredje medlem og administrator: Professor  Odd Are Berkaak, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Leder av disputas

Professor Arve Sørum, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Veileder

Hovedveileder: Professor Unni Wikan, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Biveileder: Marie Louise Seeberg, NOVA, HiOA

Avgangsåret. En antropologisk studie av felleskap i skolen

I avhandlingen undersøker kandidaten hvordan samhandling i og rundt skolen bygger tre typer fellesskap: elever i mellom, mellom lærere og elever og mellom skole og hjem. Studien er basert på feltarbeid ved to ungdomsskoler på østkanten i Oslo. Kandidaten fulgte elever og lærere gjennom det siste året  i grunnskolen – 10. trinn. Avgangsåret setter betydningen av fellesskap på spissen, og i avhandlingen beskrives hendelser i og utenfor klasserommene som viser nettopp dette.

I avhandlingen diskuteres det hvordan elevers og læreres oppfatning av sin egen skole som «norsk» eller «flerkulturell» har betydning for hvordan fellesskap mellom elever dannes. Analysene viser samtidig at elevenes kategorisering av medelever tar utgangspunkt i konkrete erfaringer de har med hverandre gjennom mange års felles skolegang. Betegnelser som «utlending», «norsk», «flink» eller «faglig svak» får dermed ulike betydninger i de to skolene.

Lærere inngår i og er med på å skape skolens fellesskap. Lærer–elev-relasjoner kan ha ulike tyngdepunkt: mot det faglige eller mot omsorg, avhengig av lærernes oppfatning av hvilke elevgrupper som har størst behov for oppmerksomhet og støtte. Avhandlingen viser at tyngdepunktet i lærer–elev-relasjonen har konsekvenser for hvilken status henholdsvis faglig svake og faglig sterke elever får i elevfellesskapet. Hvilke relasjoner lærerne har til ulike elevgrupper påvirker også hvordan skolemotstand kommer til uttrykk på hver enkelt skole.

I løpet av 10. trinn skal elevene velge videregående utdanning, og både rådgivere og foreldre spiller en rolle i dette valget.  I avhandlingen analyserer kandidaten rådgivernes samarbeid med foreldrene. Hensikten med analysen er å undersøke hva som definerer fellesskapet mellom skole og hjem – sett fra rådgiverne og skolens perspektiv. Analysene viser at et premiss for samarbeidet er at foreldrene anerkjenner elevens rett til selv å velge utdanning. Dette premisset springer ut av en bestemt kulturell forståelse av barns selvstendighet i norsk barneoppdragelse. Kulturell likhet spiller dermed en rolle for fellesskapet mellom skole og hjem.

Avhandlingens konklusjon er at fellesskapene som bygges i og rundt skolene, bidrar til å forme skoler som institusjoner. Dermed kan skoler ha ulike tilnærminger til enhetsskolens ambisjon om å utjevne forskjeller mellom elever, men lik tilnærming til elevenes utdanningsvalg. For å forstå hvorfor ulike praksiser utvikler seg, må skoler ikke bare studeres ovenfra, i et styringsperspektiv, men nedenfra, fra perspektivet til de som befinner seg i og rundt skolen: elever, lærere, skoleledelse og familier.

Vitenskapelig sammendrag på engelsk

Publisert 5. mars 2015 13:55 - Sist endret 24. apr. 2015 14:16