Disputas: Aina Landsverk Hagen

Master Aina Landsverk Hagen ved Sosialantropologisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d.:

Fear and Magic in Architect’s Utopia: The Power of Creativity among the Snøhettas of Oslo and New York

Foto: Lene Schou Andreassen

Tid og sted for prøveforelesning

Tid: fredag 31. januar kl. 11.15-12.00

Sted: auditorium 3, Eilert Sundts hus

Tittel prøveforelesning: "Analytical and comparative challenges: The dilemmas of translocating anthropological concepts across cultural contexts."

Prøveforelesningen vil foregå på engelsk, mens disputasen vil foregå på skandinaviske språk.

Bedømmelseskomité

Førsteopponent:  Dr. Christina Garsten, Professor i antropologi ved Sosialantropologisk institutt ved Stockholms universitet.

Andreopponent: Dr. Emil Røyrvik, Seniorforsker ved SINTEF.

Tredje medlem og administrator: Dr. Marit Melhuus, Professor i antropologi ved Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Leder av disputas

Dekan Fanny Duckert, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Veileder

  • Professor Odd Are Berkaak, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo

Populærvitenskapelig sammendrag

Magi i likeverdets hierarki: Kreativitet og arbeid på Snøhettas to kontorer               

Finnes det magi i skapende arbeid? Hvilke bestanddeler har en kreativ prosess? Sosialantropolog Aina Landsverk Hagen har studert arkitektene på Snøhettas to kontorer i Oslo og New York over en periode på fire år. Hagen har fulgt seks konkurranseteam i Snøhetta, deriblant de som jobber med rekonstruksjonen av Times Square i New York og utvidelsen av Museum of Modern Art i San Fransisco, og argumenterer for at frykt og magi kan fungere som nøkler til å forstå kreativt arbeid. For å vinne konkurranser og få nye eliteoppdrag må arkitektene tro på det umulige, overskridelsen av det som allerede er kjent. I avhandlingen kommer vi tett på «Snøhettenes» daglige kamp mot kjedsomhet, nedbemanning og idétørke, og for samhold, likeverd og medmenneskelighet i møte med finanskrise og bedriftsøkonomisk logikk. Avhandlingen kaster lys over hvordan vi jobber i team og peker på hvordan teknologiske nyvinninger skaper nye typer begrensninger og påvirker hvordan vi kommuniserer med hverandre. Den forteller også om hvordan tradisjonelle arbeidsformer, kjønnsroller og maktkonstellasjoner i Snøhetta bevares og gjenskapes til tross for et uttrykt ideal om likeverd, egalitet og flat organisasjonsstruktur. «Snøhettene» viser oss betydningen av ritualer, myter, makt og forføring i vår egen arbeidshverdag - og hvordan man kan føle seg og bli oppfattet som et vinnerteam selv om man taper ni av ti konkurranser.

 

Vitenskapelig sammendrag

This study centers on the internationally acclaimed architect firm Snøhetta with locations in Oslo and New York, and is based on ethnographic fieldwork conducted over a period of four years. The dilemmas and ambivalences generated by the Snøhettas’ ongoing management of creative practices make up the thematic focus, as they wrestle with an egalitarian ideology of creativity unfolding within hierarchical fields of power. To deal with these dilemmas the architects make use of a range of “magical practices” in their everyday work.

            The study investigates magical practices as potent phenomena with the purpose of understanding the particular forms of power and sociality that evolve in an organization striving to be both egalitarian and market oriented, situated in a disciplinary crossfire between art and science. The three dimensions of power discussed by Steven Lukes (1974/2005) is central; decision-making power, agenda power and thought control. Adding to Lukes, the notion of execution power is pivotal in understanding the consistent and underlying tensions between individualism, autonomy and egalitarianism in Snøhetta.

            Creativity and magic are constructs invented by humans to describe practices that are “out of the ordinary”. Magic is simultaneously a tool to control chance and to transgress our condition as humans. The thesis distinguishes between three modes of activated magic: vocal magic, crafting magic and sensory magic. Classical theories of magic provide the analytical tools needed for bridging these theories of power with the more recent theoretical developments within actor-network theories and science and technology studies. The human exceptionalism inherent in classical theories of power is challenged by magic theory and actor-network theories, where symmetry between humans, objects and organisms is assumed, either on a practical or analytical level. The merging of these theoretical sets provides a fruitful outset for understanding creative practices in modern organizations.

            Moving between the miniscule day-to-day work life of this collective of elite architects with their strategies for handling the effects of a global financial crisis, to the myth making processes within a global economy of fame, the study spans the complexities of human social interaction and creative capabilities. Although mainly written for scholars within the fields of work life, innovation, ethnography, architecture and design practice, the dissertation’s literary and communicative style may also engage the general public. The research design enables a saturated description of the field, a methodological and analytic tool to grasp and convey the co-existence of social and material factors in everyday work life. The study also challenges the idea of the ethnographer as a stable category in the face of a fluctuating group of people, with its discussions on sensory engagement, methodological intervention and cyborg identity.

Looking at the Snøhetta case through the spectacles of myth, ritual and magic reveals the power of symmetry and aesthetic judgment, and the paradoxical dynamics between real and ideal practices in a modern organization. The value of insights inspired by the empirical material from these two locations in Oslo and New York blurs the disciplinary borders of visual and social anthropology, science and technology studies and organizational theory on innovation, challenging the doctrine of creativity prevalent in knowledge work of the 21st century.

 

 

Publisert 9. jan. 2014 09:28 - Sist endret 11. mars 2014 11:08