Disputas: Marianne Rugkåsa

Cand polit Marianne Rugkåsa ved Sosialantropologisk institutt vil forsvare sin avhandling for graden ph.d. (philosophiae doctor): "Transformasjon og integrasjon. Kvalifisering av minoritetsetniske kvinner til arbeid og deltakelse i den norske velferdsstaten".

Tid og sted for prøveforelesning

Oppgitt emne: En komparativ drøfting av staters maktutøvelse gjennom ulike siviliserings- og normaliseringstiltak.
Tid: Tirsdag 30. november kl. 16:15-17:00
Sted: Auditorium 3, Eilert Sundts hus (SV-bygningen), Blindern

Bedømmelseskomité

  • 1. opponent: Doktor Steffen Jöhncke, Seniorrådgiver, Institut for Antropologi, Københavns Universitet
  • 2. opponent: Forsker 1/Forskningsleder Ada Ingrid Engebrigtsen, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)>
  • Professor Arve Sørum, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, er administrator og komiteens tredje medlem

Leder av disputas

  • Professor Unni Wikan, Sosialantropologisk institutt.

Veileder

  • Professor Halvard Vike, Sosialantropologisk institutt
  • Biveileder: Professor Steinar Stjernø, Høgskolen i Oslo 

Sammendrag
 

Vitenskapelig/fagrettet sammendrag 

Summary

Title of the thesis: Transformation and Integration – Qualifying ethnic minority women for employment and participation in the Norwegian welfare state.

An ethnographic fieldwork conducted within a programme run by a Norwegian municipality to qualify immigrant women for employment was the starting point for an analysis of integration strategies and mechanisms within the Norwegian welfare state. Ethnic minority women are often perceived as culturally different from the ethnic majority and as lacking knowledge or competencies that the ethnic majority possesses. As I show in this thesis, norms and expectations, which often are taken for granted, are communicated differently and more explicit to ethnic minority women than to others. A study of a qualification programme aimed at ethnic minority women therefore makes visible in a particularly clear way the requirements that are generally made for participation and integration within the Norwegian majority society.

By analysing the interaction between participants in the qualification programme and street-level bureaucrats (public sector teachers and caseworkers), I highlight how minority ethnic women are categorised in contrast to the majority. I view the categories which emerge as meaningful within these categorising processes as connected to the ethos of the welfare state, that is, its cultural foundation and characteristics. Independence, equality and labour force participation form central expressions of this ethos, which in turn influences the way in which people within the ethnic majority and ethnic minority people are categorised. On the basis of this categorisation, a cultural model of and a cultural model for ethnic minority and ethnic majority a woman respectively develops. In order to gain entry into the work-world, which political authorities and street level bureaucrats seem to presume is a pre-condition for integration within the majority society, ethnic minority women must be transformed to fit a model for that defines how one is to act. I show how the model for ethnic minority women is essentially identical to the model of that the majority society holds of itself. The majority’s model of itself is based upon ideals, where, among other things, gender equality is an essential feature. Similarly, the model that the majority has of ethnic minority women is based upon some selected “factual” characteristics identified by street-level bureaucrats in their interactions with ethnic minority women and in the concrete experiences they have had in their work with this group of women. Their characteristics and qualifications, as attributed to these women, must change if they are to gain entry into the work-world or participate more generally within the majority society.

In this thesis I argue that statutory programmes to promote the integration of ethnic minority women can be seen as connected to a more general process which aims to integrate all residents into the Norwegian welfare state. Contemporary integration programmes that are aimed at ethnic minority women resembles previous initiatives aimed at Norwegian peasants and labourers at the beginning of the 20th century. Those processes focused upon the acquisition of new qualifications and the adjustment to middle-class norms and values. In today’s society, ethnic minority women must, in similar ways, adjust themselves to the norms and values of the majority population. The understanding that the majority population have about what is normal and acceptable forms the basis for their self-perception and its perceptions of all other groups that fall outside what is “normal”.

Participation in the labour market has become an important political means for the integration of ethnic minorities. The participation of ethnic minority women in the labour force is, in particular, presumed to promote gender equality and combating poverty. I problematise the connection between the political ambitions for integration in the labour market and those for the integration of ethnic minorities in other arenas within the majority society and within the welfare state.

Finally, I argue that integration within the Norwegian welfare state is a homogenising and normalising process where individuals who fall outside of what is defined as being normal are transformed to an ideal, and this ideal is the image that the majority population has of itself.

Pressemelding

Deltakelse i arbeidslivet er et viktig politisk virkemiddel for integrasjon av innvandrerbefolkningen. Minoritetsetniske kvinners deltakelse i arbeidslivet skal særlig fremme kjønnslikestilling og bekjempe fattigdom.

Marianne Rugkåsa viser i sin doktoravhandling i sosialantropologi hvordan arbeidslinja, som et grunnleggende ideal i norsk velferds- og sosialpolitikk, er forankret i norsk kulturhistorie. I avhandlingen blir integrasjon av minoritetsetniske kvinner sett som et ledd i en prosess hvor alle mennesker skal integreres i den norske velferdsstaten. Minoritetsetniske kvinner må tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter, blant annet gjennom arbeidskvalifisering, slik at de kan delta i arbeidslivet. Dette blir sett i sammenheng med hvordan norske bønder og arbeidere på begynnelsen av 1900- tallet måtte tilegne seg nye kvalifikasjoner og tilpasse seg middelklassens normer og verdier. Tilsvarende må etniske minoriteter i dagens samfunn tilpasse seg majoritetsbefolkningens normer og verdier. Majoritetens oppfatninger av hva som er normalt og akseptabelt danner både et utgangspunkt for majoritetens beskrivelse av seg selv og av alle grupper som faller utenfor det ”normale”.

Mange minoritetsetniske kvinner oppfattes som svært forskjellige fra norske kvinner, blant annet på grunn av klesdrakt eller hvordan de lever. Politiske myndigheter og offentlig ansattes beskrivelser av minoritetsetniske kvinner, og videre hva de lærer dem at de må endre for å tilpasse seg majoritetssamfunnet, belyser majoritetens normer og oppfatninger av ”normalitet”. Samtidig gir dette et bilde av hva som bidrar til å forme alle mennesker i det norske samfunnet.

I avhandlingen diskuteres også hvorvidt integrasjon i arbeidslivet vil føre til integrasjon av minoritetsbefolkningen på andre arenaer i majoritetssamfunnet

Avhandlingens tittel er "Transformasjon og integrasjon. Kvalifisering av minoritetsetniske kvinner til arbeid og deltakelse i den norske velferdsstaten".

Kontaktperson 

For mer informasjon, kontakt Kirsten Greiner.

 

Publisert 30. nov. 2010 11:47 - Sist endret 30. nov. 2010 11:47