Populisme og demokrati over Atlanteren

Hva er forbindelsene mellom Trump, Brexit og Europas nynasjonalister? Utgjør Trump en trussel mot demokratiet? Hvordan forholder Russland seg til USAs 45. president? UiO inviterer til foredrag og debatt om «Verden med Trump».

Tirsdag 14. mars holdes det første arrangementet i UiOs foredrag- og debattrekke: «Verden med Trump». Cathrine Thorleifsson, Hilde Restad, Iver Neumann og Carl Henrik Knutsen vil holde hvert sitt innlegg før det åpnes for spørsmål og debatt med publikum på Litteraturhuset i Oslo.

Høyreradikalt samarbeid

Cathrine Moe Thorleifsson er sosialantropolog ved UiO og skal snakke om populisme på tvers av Atlanteren.

- Jeg analyserer forbindelsene mellom UKIP (Storbritannias Uavhengighetsparti), det høyreradikale nettstedet Breitbart og Trump-kampanjen. Jeg viser hvordan aktørene har samarbeidet og inspirert hverandre i utformingen av populismen som ledet fram til Brexit og valget av Trump som Amerikas 45. president, sier Thorleifsson.

Hun peker på at selv om de høyreradikale aktørene promoter en sterk nasjonalisme og tilbyr økonomisk og kulturell proteksjonisme, samarbeider de aktivt på tvers av landegrenser og Atlanteren, både når det gjelder utformingen av politisk kommunikasjon og hvilke temaer som blir løftet fram.

- Basert på feltarbeid blant UKIP-velgere og Brexit-stemmegivere i Doncaster i England, viser jeg også hvordan lokale bekymringer om de faktiske konsekvensene av migrasjon og økonomisk usikkerhet blir oversatt av politikere til en fryktpolitikk. Denne politikken stempler minoriteter og migranter som ensidig trussel mot nasjonal identitet, kultur og sikkerhet som igjen utgjør en trussel mot det liberale demokrati, sier Thorleifsson.

Komplisert mellom Russland og USA

Iver Neumann er seniorforsker på Norsk Utenrikspolitisk Institutt og holder innlegg med tittelen: Trump og Putin til sivilisasjonens unnsetning? Med guds hjelp?

Iver Neumann
Iver Neumann.

- Trump signaliserte fra første stund at han ville forbedre forholdet til Putins Russland. De to lederne har da også både statsmannsinteresser og personlige interesser i å bedre forholdet økonomisk sett. De deler også et nasjonalistisk og sosialkonservativt syn på hvordan deres respektive samfunn skal innredes. Det som splitter dem, er stormaktkonkurranse, sier Neumann.

Han peker på at Russland er besatt av tanken på å være en stormakt, selv om det åpenbart dreier seg om en stat i forfall. Samtidig er Trumps slagord «Make America Great Again».

Putin vil anerkjennes på like fot, men hvis Trump gjør det, plasserer han USA på linje med en stat som har mindre enn halvparten av USAs innbyggere, med mye kortere levealder, mye lavere levestandard, råvarebasert økonomi, mye mindre militærmakt. Det går jo ikke.

Kan redusere USAs rolle

Hilde Restad, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole, skal snakke om hvorvidt Donald Trump bryter med en viktig amerikansk tradisjon: nemlig det å tro på og fremme amerikansk eksepsjonalisme.

- Siden 2. verdenskrig har USAs utenrikspolitikk vært basert på oppfatningen om at verden trenger USAs lederskap, ikke bare på grunn av militærmakten eller dollaren, men også på grunn av amerikanske idealer. Denne utenrikspolitiske tradisjonen og begrunnelsen i amerikansk eksepsjonalisme er utfordret av den nye presidenten, sier Restad.

Hilde Restad, førsteamanuensis
Hilde Restad.

Til tross for at Trumps slagord gjennom valgkampen var «America First», kan hans politikk ironisk nok bidra til å redusere USAs rolle.

- I Trumps utenrikspolitikk er ikke USA lederen fordi de er gode, de leder fordi de får betalt. Nato er ikke en organisasjon av likesinnede allierte som deler verdier og prinsipper, det er en organisasjon avhengig av medlemskapsforpliktelser. Hvis du betaler mindre enn et visst nivå, så er det ikke sikkert at USA hjelper deg hvis du blir invadert av, la oss si, Russland, sier Restad.

Hun mener de neste årene vil vise oss hvor sterke institusjonene, normene og verdiene som amerikanerne er så stolte av, faktisk er. Republikken vil bli testet, og med det, også dens posisjon i verden.

Er demokratiet truet?

Innlegget til Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved UiO, handler om hvorvidt Donald Trump er en autoritær trussel mot liberalt demokrati.

- USA blir av mange regnet å inneha verdens eldste nålevende demokratiske regime. Til tross for ulike velkjente problemer med det politiske systemet i USA, som lav valgdeltakelse, pengenes relative sterke innflytelse på politikken og politisk manipulering av valgdistriktsgrenser («Gerrymandering»), har få demokratiforskere vært i tvil om at USA er demokratisk, sier Knutsen.

Etter den kalde krigens slutt, har amerikansk (og europeisk) utenrikspolitikk også vært ansett som en pådriver for demokratisering i land i ulike regioner, for eksempel i Afrika sør for Sahara, mens ikke-demokratiske stormakter som Russland har påvirket regimer i andre land i motsatt retning.

Dersom USA skulle transformere til et ikke-demokrati ville dette ha store ringvirkninger for politikk ikke bare i verdens eneste gjenværende supermakt, men sannsynligvis også i mange land verden over.

Knutsen ønsker ikke å blåse opp sannsynligheten for at USA skal ende sine dager som demokratisk, eller falle kraftig i «demokratisk kvalitet», men mener det er viktig å følge utviklingen i landet og Trump-administrasjonens politikk ovenfor andre institusjoner, som domstolene og pressen, og opposisjonsgrupper.

- Trumps manglende fokus på demokratispørsmål, og lovprisning av ulike autokrater, antyder også at USA ikke nødvendigvis vil spille den demokratiserende rollen i resten av verden som landet har hatt de aller seneste tiårene, sier statsviteren.

Etter innleggene er publikum invitert til å stille spørsmål og delta i debatten. Les mer om arrangementet her.

Flere foredrag utover våren

Dette er det første foredrag- og debattarrangementet i serien "Verden med Trump". Tirsdag 21. mars er temaet murer – i ulik betydning. Her deltar blant annet Jone Salomonsen, professor i teologi UiO, Anne Hege Simonsen, førsteamanuensis innen journalistikk og samfunnsvitenskap, HiOA, Nefissa Naguib, førsteamanuensis, Sosialantropologisk institutt, UiO og Benedicte Bull, professor, Senter for utvikling og miljø, UiO.

Det blir flere arrangement utover våren. Følg med på UiOs nettside og følg UiO på Facebook.

Publisert 7. mars 2017 14:02 - Sist endret 7. mars 2017 14:02