Vant UiO-pris for masteroppgaven

SAI-stipendiat Kaja Berg Hjukse imponerte med sin oppgave om kvinners muligheter og utfordringer i Myanmar.

Kaja Berg Hjukse mottar prisen av STKs styreleder, Kari Nyheim Solbrække på STKs Nyttårsfest. Foto: Malin Lenita Vik

Kaja Berg Hjukse mottar prisen av STKs styreleder, Kari Nyheim Solbrække på STKs Nyttårsfest. Foto: Malin Lenita Vik

Prisen ble gitt til den beste masteroppgaven med kjønnsperspektiv ved UiO i 2016, og Hjukse kunne ta med seg diplom og en pengesjekk hjem fra Nyttårsfesten til STK.

Med fødsel som utgangspunkt, har Hjukse gjort en studie av kvinners muligheter og utfordringer i dagens Myanmar. Etter årtier med militært juntastyre, borgerkrig og svært svake helseindikatorer er landet inne i en kompleks økonomisk og politisk omstillingsfase.

Hjukse mener det trengs mer kunnskap om hvordan denne omstillingen påvirker befolkningens liv, helse og hverdag.

Ved å studere kvinnehelse får man mye kunnskap om et samfunn. Det er ofte her at ”politikken ligger”.

- Forskningen på og i Myanmar har hovedsakelig konsentrert seg om demokratiseringsprosessene i statsapparatet og i urbane strøk. Kvinners helse, mødrehelse og fødsel, derimot, er understuderte temaer. Spesielt landsbygdene har vært lite forsket på, sier hun.

Seks måneder i et Buddhistisk kloster

Hjukse har bakgrunn fra Sør-Asia studier og er spesielt interessert i medisinsk antropologi og kvinnehelse. Før hun begynte på master i sosialantropologi, tilbrakte hun flere måneder i Myanmar for å lære seg språket. Planen var hele tiden å studere kvinnehelse i lys av de endringene som nå pågår i Myanmar.

Jordmødre i Myanmar.
Den statlige jordmoren og hennes studenter. Foto: Kaja Berg Hjukse

 

Senere dro Hjukse tilbake på et seks måneder langt feltarbeid i et landsbyområde utenfor byen Pyin Oo Lwin, nord-øst i Myanmar. Her bodde hun i et buddhistisk kloster som driver en helseklinikk, med særskilt fokus på reproduktiv helse. I løpet av feltarbeidet fikk hun anledning til å følge klinikkens kvinnelige helsearbeidere (jordmødre og andre) i deres daglige arbeid over tid.

Gjennom deltakende observasjon og intervjuer med lokale kvinner og helsearbeidere, fikk hun innsikt i kvinnenes muligheter og utfordringer i møte med et svakt helsevesen under oppbygging. Hun undersøkte også hvilke institusjoner og praksiser kvinnene i dette området foretrakk å benytte seg av under en fødsel, og hvorfor.

Kvinnelige helsearbeidere utgjør en viktig gruppe i oppbyggingen av et burmesisk helsesystem, men vi vet lite om deres motivasjoner, praksiser og utfordringer.

Foretrekker hjemmefødsel

I kontrast til det som er normen regionalt, foretrekker kvinnene i Pyin Oo Lwin å føde hjemme med hjelp fra lokale jordmødre. Hjukse fant at tillitsforholdet og relasjonen mellom jordmødrene og de fødende har svært mye å si.

Jeg så at kjønnede og religiøse ideer om omsorg i stor grad påvirker tilliten de lokale kvinnene har til helsearbeiderne. For kvinnene i Pyin Oo Lwin er fødsel en sosial hendelse som involverer kvinnelige familiemedlemmer og naboer, så vel som ånder og religiøse forbindelser, utdyper Hjukse.

Hjukse mener at ett av de viktigste funnene hennes er hvor viktig religion og buddhistisk kosmologi er for å forstå helseatferd i Myanmar. Den moralske statusen til helsefagarbeideren påvirker hvordan kvinner oppfatter den terapeutiske effekten. Også intensjonen til helsearbeideren, at de gjorde dette yrket av god vilje, bidro til at klosterets helsetjenester ble mer attraktiv for kvinnene.

- Viktigheten av å ha et kjønnsperspektiv i studiet ble også mer tydelig underveis i feltarbeidet, forteller Hjukse.

Post partum-besøk hjemme hos en av de lokale kvinner kort tid etter fødsel. Foto: Kaja Berg Hjukse
Post partum-besøk hjemme hos en av de lokale kvinner kort tid etter fødsel. Foto: Kaja Berg Hjukse

NGOer på vei inn i Myanmar

Hjukse mener at studiet hennes er viktig i en større sammenheng, nå som flere NGOer og aktører vil inn i Myanmar. For å kunne gi kvinner i Myanmar et godt helsetilbud, må man forstå den kulturelle og religiøse konteksten.

Hva anser kvinnene der som et godt og tillitsvekkende helsetilbud? Hva mener de er god omsorg? Dette må vi vite mer om.

Hjukse har allerede fått støtte til å gjøre et nytt prosjekt på Myanmar, der temaet er kvinners mentale helse. Hjukse forklarer at det fremdeles er åpent, men at hun ønsker å integrere et tydelig kjønnsperspektiv i prosjektet.

Etter UiO-prisen fikk jeg enda mer motivasjon til å se på kjønnsperspektiver. Jeg ble ekstra interessert i å gå den veien, forteller hun.

Kaja Berg Hjukse begynte som stipendiat ved SAI i januar 2017.

Artikkelen ble først publisert på nettsiden til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO.

Av Malin Lenita Vik
Publisert 19. jan. 2017 13:27