– Klimaavtalene fraskriver oss ansvar

Nylig trådte FNs historiske klimaavtale i kraft. Thomas Hylland Eriksen har liten tro på avtalen, og mener klimaendringene må løses lokalt, ikke globalt.

Marokkos utenriksminister Salaheddine Mezouar åpnet FNs klimatoppmøte i Marrakech 7. november. Til høyre den franske klimaministeren Segolene Royal. (Foto: REUTERS/Youssef Boudlal)

- Det er mellom mennesker at endring må skje hvis vi skal takle klimaendringene, ifølge Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitet i Oslo.

Det betyr ikke at vi som individer skal løse klimakrisen på egenhånd.

- Det kan vi jo ikke. Men altfor lenge har vi lett etter løsninger i global skala, heller enn lokalt. Jeg mener at nøkkelen til å begrense klimaendringene vi står overfor ligger i å forstå menneskers hverdagsliv, sier han.

Effektiv avtale?

Nå er klimaledere fra hele verden samlet i Marrakech i Marokko. Over 12 dager skal de diskutere hvordan Paris-avtalen skal settes ut i livet.

FNs klimaavtale ble inngått av 180 land i Paris i 2015  og trådte i kraft 5. november, da et tilstrekkelig antall land hadde ratifisert avtalen. Målet er å begrense den globale oppvarmingen til to grader, ideelt sett 1,5 grader. Hvert land har foreslått frivillige mål for egne utslippskutt, men disse er utilstrekkelige for å nå det globale målet. Det er fremdeles et åpent spørsmål hvordan landene kan motiveres til å kutte mer i utslippene sine, mener Hylland Eriksen.

Politisk spagat

Thomas Hylland Eriksen

Utfordringen er at FNs klimaavtale opererer i spenningsfeltet mellom økonomisk vekst og naturens bærekraft, ifølge antropologen.

- De fleste steder går økonomisk vekst på bekostning av økologi. Det er bred, internasjonal politisk enighet om at klimaet endrer seg på grunn av menneskets adferd, men de samme politikerne taler for økt økonomisk aktivitet, som fram til i dag har vært knyttet til bruk av fossile brensler.

Nå vil Hylland Eriksen samarbeide med forskere fra andre fagfelt for å løse det han omtaler som den evige spagaten mellom økonomisk utvikling og menneskelig bærekraft. Han ønsker å forene mikrokunnskapen fra antropologien med makrokunnskapen fra fag som statsvitenskap og økonomi.

- For å forstå dagens verden, trenger vi helikopterperspektivet som sirkler oppe i lufta, vel så mye som detaljene på bakken, som man kun ser gjennom forstørrelsesglass. Kombinasjonen av disse perspektivene er viktige for å forstå en verden i stadig endring.

 

Skreddersydde løsninger

Hylland Eriksen har gjort feltarbeid i gruvebyen Gladstone i Australia.

«Miljøaktivistene i Sydney er veldig flinke til å redde verden, men de aner ikke hva de skal gjøre med virkelige mennesker med fabrikkjobber», påpekte en av informantene hans.

- Det forteller oss at vi må forstå den lokale verden folk lever i for å finne gode klimatiltak. En arbeider på en kullfabrikk er naturlig nok mer opptatt av å ha en jobb å gå til, enn konsekvensene av utslippene fra kull. Samtidig lever vi i globaliseringens tidsalder, hvor mennesker kommuniserer på tvers av landegrenser, og det gir håp. Klimaløsningene må tilpasses den virkeligheten folk lever i, og ses i en større sammenheng globalt.

Hylland Eriksen mener dagens energisystem mangler den nødvendige fleksibiliteten for å endre kurs, fordi det økonomiske systemet er så tett knyttet til fossile utslipp.

- De hurtige endringene som kjennetegner verden i dag, har gjerne dramatiske, overraskende konsekvenser. Fossile brensler var en kilde til framgang. Nå er de en kilde til klimaproblemene. Gjennom historien har våre drømmer og håp for framtiden vært tett knyttet til mer materiell velstand og økt energibruk.

Er grønn vekst mulig?

Bård HarstadEn av forskerne Hylland Eriksen samarbeider med er Bård Harstad, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo. Økonomen ser en mulig konflikt mellom forbruksvekst av ressurser og materielle goder på den ene siden, og bærekraft på den andre.

Samtidig mener Harstad at økonomisk vekst og bærekraft kan forenes.

- Grønn vekst kan baseres på teknologi og bedre ideer for ressursutnyttelse. Samfunnsøkonomer studerer veien fra ressursutvinning til forbruk, og denne forståelsen er nødvendig for å finne klimaløsninger. I bunn og grunn handler økonomi om hvordan vi kan få mest mulig ut av gitte ressurser, i denne sammenhengen hvordan ressursbruken kan minimeres samtidig som vi sikrer et gitt velferdsnivå.

Vanskelige klimaavtaler

Harstad har forsket på klimaavtaler i en årrekke, og er godt kjent med Paris-avtalens begrensninger.

- Utslipp av klimagasser er et klassisk dilemma. Hvert land tjener på å fortsette med sine utslipp fordi kostnaden fordeles på alle. I tillegg skyves kostnadene langt fram i tid. Denne usikkerheten om hvor stor risikoen faktisk er, kan utnyttes av politikere og interessegrupper som påstår at risikoen klimaendringene representerer er lav.

Likevel mener Harstad at et forpliktende internasjonalt samarbeid er nødvendig, om enn ikke tilstrekkelig.

Mangler oppskrift

Forhandlingene pågår i Marokko, men Hylland Eriksen har liten tro på at verdens ledere vil enes om løsninger som monner.

- Vi har ikke funnet oppskriften på langvarig, global bærekraft. Det er ingenting som tyder på at veksten i energibruk flater ut, eller at et enormt skifte mot fornybar energi er rett rundt hjørnet.

Ettersom klimaendringene blir mer alvorlige, kan det være fordelaktig for selskaper og stater å referere til globale systemer, mener han.

- Stater og selskaper kan fraskrive seg ansvaret ved å vise til globale klimaendringer. Så hvem kan man klandre og hva kan man gjøre hvis livet endres av klimaendringene?

Hvis skylden legges på «klimaendringene» som abstrakt begrep, heller enn på en lokal utslippskilde, blir det, ifølge antropologen, vanskelig å finne politiske løsninger.

- Det globale fokuset kan rett og slett stå i veien for å forstå det virkelige problemet, sier Thomas Hylland Eriksen. 

 

Av Amalie Kvame Holm
Publisert 8. nov. 2016 14:04 - Sist endret 16. nov. 2016 09:23