Hvordan kan avskoging og bevaring pågå samtidig?

Cecilia Salinas doktoravhandling utforsker hvordan politiske tiltak i praksis motvirker og skyver til side den politikken som er vedtatt.

Nedbrent skog i Nord-Argentina.

Tobakksindustrien er en viktig årsak til avskoging i Argentina. Foto: Cecilia Salinas

Salinas gjorde et års feltarbeid i jungelen og ulike byer i Nord-Argentina for å undersøke hvordan det var mulig at det samme skogsområdet ble bevart og avskoget på samme tid.

- De globale programmene som skal motvirke klimaendringene, overser viktige aspekter. Mens det for samfunnsvitere er klart at klimatiltak og tilpasningsprosjekter ikke vil lykkes uten en nær forståelse av samfunnet der de skal gjennomføres, er virkeligheten annerledes for policy-makers som designer tiltakene. Policy-makers jobber med avgrensede programmer i tid og rom. Det kan hende at programmene hver for seg virker fornuftig, men når man ser dem i en større helhet kan bildet være ganske annerledes. For samfunnsvitere som jobber holistisk er sammenhenger veldig viktig. Vi kan ikke avskjære ett program fra et annet, ett prosjekt fra et annet, men vi må se hvordan de henger sammen og hvilken samlet effekt de har, sier Salinas.

Tobakksindustrien fører til avskoging

Sammenhenger er derfor kjerne i hennes studie av skogsbevaring i Nord-Argentina.

- I bunn og grunn prøvde jeg å forstå hvordan det var mulig at det samme skogsområdet ble bevart og avskoget på samme tid. Det var en tilsynelatende stor interesse både nasjonalt og internasjonalt for å bevare den siste etterlevningen av en subtropisk skog kjent som Parana Atlantisk skog, sier Salinas.

I samme periode har den globale tobakksindustrien slått rot i denne en gang frodige subtropiske skogen. I dag er det kun omtrent 35 prosent igjen av den og mye er forringet skog.

- Tobakksindustrien er en av de viktigste kreftene bak avskoging i området. Det paradoksale er at det er både sterke politiske holdninger (policy) for å bevare skogen og sterke politiske tiltak som insentiver tobakksindustrien. Og den globale tobakksindustrien fører til CO₂-utslipp, tap av skog, naturmangfold, miljøødeleggelse, underernæring, barnearbeid, dårlige arbeidsvilkår og sykdom for mennesker fra produksjon til forbruk, sier Salinas.

Innbyggerne påvirkes av avskogingen.
Avhandlingen er basert på ett års feltarbeid i Argentina blant Mbya-guaraní-befolkningen, landløse tobakksdyrkere og byråkrater og NGO-representanter i Misiones og Buenos Aires. Foto: Cecilia Salinas 

Statsmakt blir skapt lokalt

Utgangspunktet for hennes studie var utviklingen av den nasjonale strategien for FN-programmet REDD (Redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland) hvor Norge bidrar betydelig. Endepunktet var en studie som tar for seg utviklingen og implementeringen av ulike tiltak med sosiale, kulturelle, økonomiske og skogsbevarende mål over en lengre tidsperiode, og også rollen globale industrier som tobakk spiller inn i avskoging.

Resultatet er en bred og mangefasettert avhandling som tar for seg diskusjoner rundt hvordan statsmakt blir skapt lokalt gjennom villedende praksiser, urfolks levekår, naturforvaltning, effekter av økoturisme, villedende UNESCO-beskyttelse av naturområdet, lokale helseeffekter av tobakksdyrking og lokalbefolkningens opplevelse eller ikke-opplevelse av global klimapolitikk og levd liv, i et område som både er periferi for og grenseland mellom Sør-Amerikas to mektigste land.

- Det som binder disse temaene sammen er globalt og nasjonalt skogsbevaringsarbeid og politiske praksiser, som i et lys- og skyggespill i frostet glass skapes det rom for misvisende tolkninger og negative effekter for skogen og skogsavhengige grupper. Sammenhengen mellom politikk, kortsiktige løsninger, lønnsom jordbruksindustri som fører til avskoging, og praksis for skogsbevaring som lønner de rike, er klare. Men det er en avgrunnsdyp avstand til politikken som kan gjøre noe med det. Uten anerkjennelse av viktigheten av å se den store sammenhengen vil det bli vanskelig å få bukt med både avskoging og fattigdom, mener Salinas.

 

Frodig regnskog.
På overflaten er det sterke politiske krefter som jobber for å bevare den frodige regnskogen. Foto: Cecilia Salinas

 

Publisert 21. des. 2016 09:44 - Sist endret 21. des. 2016 10:12