Finner mening i fortidens spor av framtiden

Rustne maskiner og bygg i ruiner er ikke bare skrot. Wenzel Geissler har forsket på hvordan minner fra en storhetstid fortsatt skaper følelser og mening.

- Mange av menneskene som bor blant disse ruinene og sporene etter moderniteten husker den gamle fremtiden som de en gang håpet på. Noen av dem føler nostalgi eller sinne over tapet, mens andre er likegyldige. Dette synes jeg er interessant, forteller Wenzel Geissler. Foto: (c) Evgenia Arbugaeva

Gjennom et tiår utforsket Wenzel Geissler sammen med sine kollegaer afrikanske landskap, bygninger, infrastruktur og ting som ved første øyekast fremsto som skrot og ruiner fra 1900-tallet. Etter nærmere etnografiske betraktninger har han derimot funnet at disse rester fra tidligere tider, fortsatt gir mening og fremkaller følelser i modernitetens ettertid – både blant reisende samfunnsforskere og hos den lokale befolkning.

Spor fra fremtiden

Arbeidet i Afrika resulterte i boka «Traces of the Future –An Archaeology of Medical Science in 20th Century Africa».

- Jeg jobbet i Afrika og ble gradvis oppmerksom på at byen som jeg levde i, en gang hadde vært en veldig moderne by. Mitt førsteinntrykk hadde vært at byen var nedslitt og rotete, som mange byer i såkalte «utviklingsland», samtidig som internasjonale NGOer med sine store moderne kontorbygg og biler og nybygg og kjøpesentre, gjorde at man lett overså eldre strukturer og bygninger. Etter hvert ble jeg oppmerksom på spor etter en moderne tid – en togstasjon, et postkontor, en telefonkiosk, boliger fra 50-tallet, gatenavn og butikker – ting som på et tidspunkt hadde lovet folk en veldig annerledes fremtid enn de har i dag. Mye av dette ser i dag ut som ruiner og skrot og blir lett oversett. Men mange av menneskene som bor blant disse ruinene og sporene etter moderniteten husker den gamle fremtiden som de en gang håpet på. Noen av dem føler nostalgi eller sinne over tapet, mens andre er likegyldige. Dette synes jeg er interessant, forteller Wenzel Geissler.

Som regjeringskvartalet i Oslo

Geissler mener arbeidet minner om en arkeologisk prosess. Ved å vandre rundt, snuble over ting, lære seg å se ting og rekonstruere dem i sitt eget sinn:

- Hvordan så denne falleferdige baren på den nedlagte togstasjonen ut på 1970-tallet? Hvordan opplevde beboerne dette råtne boligkomplekset da de var unge og bygget nytt? Hvilken betydning hadde denne en gang supermoderne maskinen for vitenskapsmannen eller legen som brukte den på 60-tallet? Hva gjør den her nå, når den er ødelagt, venter på reparasjon eller bare står forlatt?

Dette er noen av mange spørsmål som antropologene stilte seg under feltarbeidet, da de fant at Afrika er et kontinent som er fullt av minner fra en moderne tid og at disse sporene har svært ulik betydning i dag. Noen er glemt, andre i bruk eller i gjenbruk, mens andre igjen venter på å bli gjenopplivet.

Hvilke følelser slike fortidsminner fremkaller, vil være svært personlig. Den norske antropologiprofessor opplever sporene på en annen måte enn en ung afrikansk student. Men på samme tid er disse erfaringer slett ikke begrenset til Afrika – snarere er dette en universell opplevelse i vår felles modernitets ettertid. Man kan for eksempel trekke paralleller til regjeringskvartalet i Oslo, blokkbebyggelsen i de første drabantbyene eller Youngstorget i Oslo – for mange eldre vil dette være symbolet på arbeiderklassens kamp og oppbyggingen av det norske samfunnet etter krigen. Mange yngre mennesker eller andre som ikke kjenner til historien bak, vil tillegge disse byggene liten symbolsk betydning og heller se på dem som stygge og gammeldagse. For andre igjen, som ankommer til Oslo fra virkelige ruiner, er disse bygninger husly og et løfte, igjen, om en bedre fremtid.

Foto: (c) Evgenia Arbugaeva

Workshop og fotoutstilling

I anledning bokutgivelsen holdt Geissler, sammen med sine kolleger og SAI, en workshop i Oslo i oktober, der han samlet antropologer, historikere og kunstnere som presenterte og undersøkte materielle spor fra fortiden. Gaston Gordillo som holdt årets Eilert Sundts forelesning 20. oktober var én av deltakerne i rundborddiskusjonen.

Deltakerne hadde med seg en gjenstand eller spor av modernitet som fortsatt finnes i dag og reflekterte over hvordan de kan utforskes for å finne deres mening og relevans i nåtiden. Noen tok med gjenstander fra ulike deler av verden, andre har med eksempler fra boka, fokusert på vitenskap i Afrika.

- Sammen håper vi å sette fokus på hvordan vi lever med slike levninger etter moderniteten. Våre funn som presenteres i boka, har delvis endret oppfatningen om hvor Afrika er i sin tid, det får oss til å undre om kontinentet ikke gir oss et blikk inn i vår egen fremtid, etter moderniteten, sier Geissler.

Boka er illustrert med bilder av den anerkjente fotografen Evgenia Arbugaeva og den britiske installasjonskunstner Mariele Neudecker. Arbugaeva har vunnet en rekke internasjonale priser, hatt utstillinger i en rekke land og bilder publisert i blant annet National Geographic, Le Monde og The New Yorker magazine. Neudecker har blant annet stilt ut på Tate Gallery, Brighton Festival og Trondheim Kunstmuseum.

 

Laboratorium i Afrika.

 

Publisert 3. okt. 2016 10:05 - Sist endret 17. nov. 2016 09:37