Tråkker nedover - framfor å kjempe for bedre felles framtid

Feltarbeid i fattige landsbyer, som produserer Fairtrade-bananer for Norge, gir ny innsikt i hvorfor vi avgrenser oss fra andre.

Spiller domino sammen

Dominikanere og haitianere spiller Domino . De er begge er fattige og deler samme øy, men dominikanerne distanserer seg fra haitianerne. (Foto: Andreas Kamphaug)

Målet er Massaker-elven. Hit har smuglerne geleidet “kundene” sine etter et døgns reise. “Kundene” er fattige haitiske menn og kvinner, som forlater hjemmene sine for å ta på seg de mest slitsomme og utrygge jobbene på steder ingen andre ønsker å være.

Her, ved den haitisk-dominikanske grensen, har dominikanske regjeringssoldater drept mer enn 20 000 haitianere. Elven skal blitt farget rød av de drepte haitianernes blod under massakren for 78 år siden.

Til tross for den kontinuerlige Haiti-fiendtlige stemningen i Den dominikanske republikk, gjør flere og flere haitianere alt for å krysse denne grensen. For i Den dominikanske republikk er det jobber å få og livsnødvendige penger å tjene, spesielt på de såkalte bateyes, små avsidesliggende landsbyer som produserer bananer til eksport.

Uten alternativer

Eneste mulighet: Her bor det bare mennesker som ikke har andre steder å gjøre av seg.( Foto: Andreas Kamphaug)

Haitianere kan ikke ta hensyn til at disse bateyene har et dårlig rykte blant dominikanerne, at de forbindes med skittent og uverdig arbeid, sykdommer, kriminalitet og fattigdom. De finner seg mer eller mindre motvillig i å måtte bo i primitive, falleferdige bygninger fra 40- og 50-tallet, uten tilgang til vann og elektrisitet. En ulykke, der deler av et hus løsnet og førte til at en tre år gammel jente ble begravet levende, har ikke hevet stedets status.

I disse landsbyene befinner det seg kun mennesker, som ikke har andre alternativer.

Også for en del dominikanere er bateyene blitt et hjem. Et hjem som de nå motvillig deler med flere og flere haitianere - en gruppe mennesker som etter flere tiår med anti-Haiti-propaganda har fått et rykte som kan sammenlignes med rom/sigøynere i Norge. De har fått stempel som tilbøyelige til å begå kriminalitet, praktisere hekseri, spre sykdommer og skal, i følge ryktene,ikke være til å stole på. Å bo sammen med haitianere fører til at mange dominikanere i bateyene føler seg utrygge.

En kontinuerlig kamp

Av og til får disse landsbyene "besøk" fra verden utenfor, blant annet fra politiet som er på jakt etter det myndighetene kaller illegale migranter. Mer enn 90 prosent av haitianerne tilhører denne kategorien.

Det er på disse stedene, merkelig nok, at en god del av Fairtrade-bananene, som vi kjøper i matbutikkene rundt omkring i Norge blir til.

Kimberly Wynne.(Foto: UiO)

Det er også her sosialantropolog Kimberly Wynne har bodd og forsket i ett år for å skrive doktorgradsavhandlingen som hun forsvarer den 25. august 2015.

Feltarbeidet gjorde et uutslettelig inntrykk på forskeren. Inntrykkene var så sterke, at de fikk henne til å endre fokus. Mens den opprinnelige planen var å studere spørsmål omkring helse og morskap, endte hun opp med å skrive en avhandling om bananarbeidernes kamp for et liv i verdighet.

For noe som slo henne fra første da, var hvor mye krefter beboerne i bateyene brukte for å fremstå utad som personer; leve i pakt med sine idealer, være et godt medmenneske og beholde sin verdighet - på tross av sin vanskelige situasjon.

– Beboernes liv består ikke bare av nød og lidelse. De er veldig kreative med hensyn til  å skape seg et liv som er i pakt med sine idealer, sier Kimberly Wynne.

I avhandlingen viser hun også hvor viktig ytre framtoning kan være.

Til tross for, eller heller på grunn av fattigdommen, bruker beboerne en stor del av det magre budsjettet sitt på å pusse opp huset sitt, på nye klær og på regelmessige turer til frisøren. 

Din ytre framtoning sier nemlig også noe om din godhet og moral og hjelper deg dermed til å opprettholde en følelse av verdighet i den fattigslige bateyen. Særlig viktig er dette, ifølge forskeren, for dem som ikke har utdanning eller jobb å vise til.

Fiksjoner om sin egen overlegenhet

For dominikanerne har denne fasaden, ifølge forskeren,  kanskje en enda viktigere betydning enn for haitianerne. Gjennom oppførsel, fremtoning og ved å vise til eiendommene sine, søker dominikanerne å skille seg fra haitianerne. For å få dette til,  har mange dominikanerne satt seg i gjeld. Deres mål er, ifølge Kimberly Wynne, å fremstå som moralsk overlegne. 

Slike fiksjoner om egen overlegenhet er viktige for dominikanerne for å skape trygghet i en utrygg og prekær livssituasjon, viser antropologen i avhandlingen sin.

Det er ikke bare innvandringen fra Haiti dominikanerne opplever som en trussel. De må også takle stigmatiseringen fra storsamfunnet og fra dominikanerne i byene.

Faktisk lider dominikanerne i bateyene av en liknende type stigmatisering som haitianerne.

En dominikansk nabo sa til forskeren:

“I Haiti er det så ille fordi folket verken har dannelse eller kultur. Fattigdommen er haitianernes egen skyld. De utvikler seg ikke. I bateyene er det som i Haiti, der  det er verken framskritt eller utvikling .”

– For de dominikanske beboerne er det derfor viktig å vise at de er like dominikanske som dominikanerne i byene, forklarer Wynne.

Som dominikaner bør man heller ikke ha nære venner blant haitianerne. En informant som hadde brutt denne uskrevne regelen mistet respekten blant andre dominikanere og ble utsatt for mobbing.

– Derfor insisterer mange dominikanere som har gode venner blant haitianerne på at de ikke har haitianske venner, legger hun til.

Bananas Don't Grow on Trees: Making money in a Dominican banana batey. En film av Andreas Kamphaug og Kimberly Wynne

Stigmatisering og marginalisering

Kimberly Wynne er opptatt av å vise at dette problematiske forholdet mellom haitiske og dominikanske beboere i bateyen ikke dreier seg om “haitianere mot dominikanerne”. 

– Begge grupper er ofre for stigmatisering og marginalisering på grunn av typen arbeid de gjør i den fattigste delen av landet. Haitianerne som lever i dominikanske nabolag i byen, ikke mer enn 10–15 minutter med bil fra bateyene, blir betegnet som “fredelige” og “vennlige”, understreker hun.

Antropologen synes det er synd at det ikke er mer samhold blant de dominikanske og haitiske bateyes-beboerne. Felles aksjoner for bedre rettigheter har hun heller ikke sett noe til.

– Jeg er ikke sikker på om det er utryggheten alene som er årsaken, kanskje det er både fattigdommen og nærheten til de andre. Begge grupper har mye til felles, men dominikanerne føler det nødvendig å holde fast ved sin status for å få privileger i sitt samfunn, sier hun.

Likevel tror ikke antropologen at situasjonen er helt håpløs.

– Det er mye som kan endre seg. Haitianerne og dominikanerne deler jo en øy og en framtid, avslutter hun.

Felles interesse: Både dominikanere og haitianere interesserer seg for hanekamper. (Foto: Andreas Kamphaug)

 

Av Lorenz Khazaleh
Publisert 24. aug. 2015 12:27 - Sist endret 25. aug. 2015 10:32