Kollektiv kreativitet

Hvordan fremme kreativitet på arbeidsplassen? I arkitektfirmaet Snøhetta er det magi som gjelder. Dette er noe flere bedrifter bør satse på, mener sosialantropolog Aina Landsverk Hagen.

Deltagende observasjon på Snøhettas New York-kontor: Antropolog Aina Landsverk Hagen har laget sin første modell. Foto: Samuel Brissette

At Snøhetta ikke er en A4-bedrift, lærte forskeren allerede da hun åpnet døra til Oslo-kontoret for første gang en høstdag i 2008.

Kontorlandskapet var fullt av Ikea-hyller som folk sto og monterte hjul på.

– Hjulene under møblene, forklarte de meg, er nødvendige for fleksibiliten de trenger når de jobber sammen. De er et verktøy for kollektiv kreativitet, forteller hun.

Over en periode på fire år har Aina Landsverk Hagen studert hvordan ideer oppstår i fellesskap. Hun har gjort feltarbeid i de åpne kontorlandskapene til det verdenskjente norske arkitekturfirmaet Snøhetta, som blant annet designet Operaen i Oslo og biblioteket i Alexandria.

Fredag 31.januar skal hun forsvare doktoravhandlingen sin Fear and Magic in Architects’ Utopia: The Power of Creativity among the Snøhettas of Oslo and New York.

Kreativt samarbeidspotensial

Kollektiv kreativitet er et tema som man fortsatt vet for lite om.

Forskningen har nemlig i lang tid sett på kreativitet som noe individuelt og ikke som noe som blir til (eller visner hen) i møtet mellom mennesker og omgivelsene.

– Det kan forbedre arbeidshverdagen til mange av oss, dersom vi forstår hva som skal til for å få hver enkelt til å ta ut sitt kreative potensiale, sier antropologen.

– Og dette gjelder alle yrker. Det er ikke bare i de såkalte «kreative yrkene» man jobber kreativt, fastslår hun.


I de åpne kontorlandskapene i Oslo og New York er det hverken faste avdelinger eller faste sitteplasser. Meningen er å stimulere til fri flyt av ideer på tvers av fag, alder, erfaring og nasjonalitet.

Operataket i Oslo som en allmenning åpen for offentligheten: Arkitektene i Snøhetta jobber etter en filosofi om å utvide det offentlige rom.  Foto: Lorenz Khazaleh

Snøhetta jobber på mange måter annerledes enn mange bedrifter og arkitekturfirmaer. Også ansatte i administrasjonen forventes å komme med innspill, og sitter derfor spredt mellom arkitektene.

– Enhver sine innspill og ideer er like viktige, ifølge de ansatte. Derfor var de også alltid nysgjerrige på hva jeg mente om det de hadde laget.

Kreativt tull og tøys

Et annet viktig prinsipp er at det ikke finnes dårlige ideer.

– De er opptatt av at det er lov – og til og med forventet - å si dumme ting. Overgangen fra å sitte og tulle om noe til å faktisk komme med en ny ide er nemlig ofte veldig kort. Frykten for å si det man mener er den enkeltfaktoren som i størst grad hindrer kreativitet, understreker antropologen.

Humor er helt bevisst en integrert del av arbeidshverdagen, også for å lette på presset om å lykkes.

– De rent faglige diskusjonene har store innslag med tull og tøys. Jeg har observert hvor viktig det er at humor og latter er en integrert del av den kreative prosessen. Det samler prosjektgruppa og skaper tillit internt, noe som gjør det lettere for folk å si det de mener.

Nei til streamlining

Mens streamlining er et honnørord for mange bedrifter, går Snøhetta motsatt vei. Til tross for at kunder er ute etter den unike “Snøhetta-designen”, så eksisterer det ikke noen spesiell “Snøhetta-metode”.

– De har, som de sier, en “tradisjon for å ikke ha en tradisjon”. De har vært opptatt av at hver ny prosjektgruppe og hver ny konkurranse skal begynne med blanke ark, uten en fast metode. Hver gang bruker de veldig mye tid på å komme fram til et felles konsept.

Her får de ansatte ikke noen karakter og ingen teller hvor mange modeller de har bygd. Snøhettene (som de kaller seg) blir oppmuntret til å være autonome og til å ta egne valg. “Man kan ikke si til en Snøhette hva hun eller han skal gjøre”, fikk forskeren høre.

Kreativitet og magi

For å virkelig kunne forstå hva kreativitet betyr for Snøhettene, dro Aina Landsverk Hagen inn i magiens rike. Hun viser hvordan antropologiske teorier om magi kan tilføre noe nytt til forståelsen av hvordan vi jobber kreativt.

Det finnes en tett relasjon mellom kreativitet og magi - ikke bare i antropologens hode.

– Arkitektene bruker selv begrepet magi om sin kreative praksis, og da ofte i sammenhenger hvor de var motvillige til å bli analysert. Jeg tolket det som en frykt for å gjøre kreativiteten til noe hverdagslig, slik at magien i yrket forsvinner, forteller hun og forsikrer samtidig om at de selvfølgelig ikke er okkultister:

– Det de kaller “magi” er noe som man ikke kan ta på, men som likevel er et reelt faktum for dem. Magien er iboende i teknologien de bruker, i aktivitetene med de andre Snøhettene og atmosfæren de skaper på kontoret. Magi er noe de hele tiden jobber hardt for å erfare, spesielt kollektive "eureka-øyeblikk", en spirituell opplevelse der alle kjenner på kroppen at de er på rett spor, forklarer hun.

Her spiller personer som hun kaller "rituelle ledere", en stor rolle. Sammen med de “spirituelle lederne" i bedriften klarer de å stimulere de ansatte til uante bragder.

Historiene om hvordan de store konkurransene ble vunnet, som biblioteket i Alexandria (bildet), fortelles stadig til nye ansatte. Opprinnelsesmyten spiller en viktig rolle. Foto: Lorenz Khazaleh

Må tro på det umulige

For å vinne konkurranser og få nye eliteoppdrag må arkitektene nemlig tro på det umulige, overskridelsen av det som allerede er kjent.

– Det er vesentlig at Snøhettene selv tror på at de er gode. Det gjør dem modigere og i stand til å utfordre det bestående.

Magi blir et verktøy for å overskride begrensninger, for å gjøre det umulige mulig og for å kontrollere det ukontrollerbare.

– For at kanoen ikke skal synke i havet så måtte Trobriandere i Stillehavet gjennomføre visse magiske formler og ritualer. For oss i dag er det andre ting som vi ikke kan kontrollere som vi bruker andre magiske praksiser for å forsøke å håndtere, forklarer forskeren, og nevner ny, avansert teknologi som et eksempel.

Hun fant tre typer magi blant Snøhettene: Magi via sansene (kollektive eureka-øyeblikk), magi via tale og magi via teknologi:

Historiene om hvordan de store konkurransene ble vunnet, som biblioteket i Aleksandria, fortelles stadig til nye ansatte. Denne opprinnelsesmyten spiller en viktig rolle:

– Den gang var de ikke engang et firma, men en gjeng venner uten mye erfaring. Likevel klarte de å vinne mot verdens største arkitekturbyråene. Denne historien viser for Snøhettene at alt er mulig.

Teknologi former den kreative prosessen

Et eksempel på magisk forførende teknologi er ny 3D-programvare.

– Et bygg de designet i min feltarbeidsperiode er reinsdyrpaviljongen på Hjerkinn, ved Snøhetta-fjellet. Snøhettas Oslo-kontor hadde akkurat kjøpt en veldig avansert robot. På grunn av roboten kunne de jobbe på en helt annen måte: De startet ikke med fasaden først som arkitekter vanligvis gjør, designen ble til fra innsiden og ut.

Resultatet ble en veldig kreativ løsning som de har fått masse oppmerksomhet og anerkjennelse for, forteller antropologen. Men ideen kom fra teknologien: Er det da roboten som er kreativ eller arkitektene som lar seg inspirere av roboten?

Kreativ design muliggjort av en robot: Reinsdyrpaviljongen på Hjerkinn ved Snøhetta-fjellet.  Foto: thefuturistics, flickr


– Det er interessant å se hvor mye teknologien former den kreative prosessen - og forfører ikke minst arkitekten selv, sier hun.

– Magi?

– Ja, det snakker de om. De blir forført av 3D-teknologien for eksempel - og noen ganger litt for mye.

– Noe av dette du sa minner om elementer i New Public Management, når plutselig alle universiteter forkynner at de er verdensledende og små kommuner betegner seg som kraftsenter?

– Ja, det er mulig. Basert på mine observasjoner på Snøhettas to kontorer synes jeg det er interessant hvem magien er ment å virke på i tilfelle. Hvis en stor offentlig etat skal innføre New Public Management, men ingen av de ansatte blir forført av ideologien, vil det da ha den effekten du ønsker?

– Magikeren må være troverdig?

– Ja det er jo veldig lett å avsløre en «forfører» som man ikke tror på. Det de sier og gjør må jo være sant for dem det gjelder. Som veilederen min sa: Det er jo ikke sånn at Trobriandrere tror på magi, de vet at det er sant.

 

Av Lorenz Khazaleh
Publisert 27. jan. 2014 23:55 - Sist endret 31. jan. 2014 14:33