Reidar Grønhaugs metode - en kraftlinje i norsk sosialantropologi

I denne artiklen i Norsk antropologisk tidsskrift diskuterer Halvard Vike hovedtemaer og den analytiske tilnærmingen i Reidar Grønhaugs vitenskaplige arbeider.

Artikkelen tar for seg sentrale temaer og linjer i Reidar Grønhaugs antropologiske forfatterskap. Reidar Grønhaug er trolig best kjent for sin analytisk-metodiske interesse. Han var intenst opptatt av hvordan empirisk materiale best kan håndteres for at det skal gis analytisk betydning, og av hvilke grep som må gjøres for å etablere holdbare kontekstualiseringer og generaliseringer. «Feltanalysen” hans fremste varemerke. Måten han formulerte og anvendte denne på viser hvordan han kombinerte sin sterke empiriske orientering med store analytiske ambisjoner. Grønhaugs entusiasme for mikrofenomener var uløselig knyttet til en primær ambisjon om å kartlegge større forbindelser og mønstre. De mest omfattende arbeidene hans viser at denne ambisjonen særlig ble realisert på tre måter: for det første gjennom utvikling av analytiske prosedyrer som gjør det mulig å studere storskalafenomen, og for det andre gjennom forsøket på å skape nye teoretiske synteser. En tredje, nesten like sentral forankring i Grønhaugs forskerliv var den sterke interessen for migrasjon. Også på dette feltet gjorde han originale ting, og i dag er det er rimelig å slå fast at det var her hans innovative arbeid sannsynligvis fikk størst innflytelse. Reidar Grønhaug hadde en langt større intellektuell rekkevidde og åpenhet enn hva de forskningsinteressene han selv rakk å formulere skriftlig kan gi inntrykk av. La oss håpe at hans sosialantropologiske visjoner blir tatt vare på, og at de blir brukt for det de er verdt. Det er ikke lite.

 

 

Published Aug. 4, 2011 1:08 PM