English version of this page

Kristine Walhovd får Consolidator Grant

Professoren høster sitt andre prestisjestipend fra EU. I Norge har bare fem personer klart dette før og en av dem er også fra PSI.

Professor Kristine Beate Walhovd (t.v.) har gått helt til topps i en storpott fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Her er hun sammen med ledelsen i LCBC, René Westerhausen og mannen Anders Fjell, som også har fått to tildelinger

Professor Kristine Beate Walhovd (t.v.) har gått helt til topps i en storpott fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Her er hun sammen med ledelsen i LCBC, René Westerhausen og mannen Anders Fjell, som også har fått to tildelinger. Foto: Svein Harald Milde/ UiO

Professor Kristine Beate Walhovd ved Senter for Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC) får drøye 19 millioner kroner over fem år fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) i en forskningsbevilgning som heter Consolidator Grant.

Hun og mannen, Anders Fjell, er to av seks norske forskere som har mottatt både Starting Grant og Consolidator Grant fra ERC. Det vil si at PSI, LCBC og paret Walhovd/Fjell står for en tredjedel av mottakerne av to store ERC-tildelinger i Norge.

Tidlig påvirkning

Prosjektet Walhovd får midler til handler om hvilke faktorer som tidlig i livet påvirker endringer i hjerne og kognisjon senere i livet. Prosjektets tittel er: Set to change: early life factors restricting and promoting neurocognitive plasticity through life.

– Hvordan hjernen din fungerte som ung predikerer hvordan hjernen din kommer til å fungere over mange tiår. Det synes jeg er interessant, fordi mennesker opplever store endringer i hjerne og kognisjon gjennom livet, sier Walhovd.

Kristine Beate Walhovd. Foto: Svein Harald Milde/ UiO

Målet er å teste hvordan arv og tidlige miljøfaktorer virker sammen i å regulere nevrokognitiv plastisitet. Nevrokognitiv plastisitet betegner endringer i hjerne og kognisjon som følge av erfaring over tid.

–Vi vet at det er store individuelle forskjeller i hvilke endringer som skjer med alder, og i vår evne til å dra nytte av for eksempel trening. Foreløpig vet vi ikke hvorfor det er slik, legger hun til.

Inviterer tvillinger

– Vår hypotese er at nevrokognitiv plastisitet i voksen alder til dels bestemmes tidlig i livet. Genetisk sammensetning og miljøpåvirkning begynner å interagere i mors liv, fortsetter hun.

For å vise hvor tidlig dette samspillet mellom arv og miljø setter i gang har forskerne lansert en nyskapende metode for prosjektet.

De vil teste forskjeller i nevrokognitiv plastisitet hos tvillinger på ulik alder, og med ulike forhold.

– Vi vet at egenskaper ved hjernen og ved kognitiv funksjon til dels er arvbare, men vi vet relativt sett mindre om hvordan arv og miljø samspiller i å bestemme hvilket utbytte vi får av å trene hjerne og kognisjon.

– For å belyse dette må vi sammenligne hjerneresponser og kognitive responser med ulik grad av likhet i genetikk og miljø ved hjelp av kontrollerte treningseksperimenter, sier Walhovd.

Et unikt samarbeid med Norsk Tvillingregister har kommet på plass og Walhovd gleder seg til å invitere eneggede og toeggede tvillinger til å komme i laben og trene på hukommelse. Forskerne vil ta MR-bilder av hjernen og kognitive tester før og etter treningen, som tidvis vil foregå i en virtuell verden (Virtual Reality/VR), som deltagerne beveger seg i.

Et sunt sinn i en sunn kropp. Cybersykling i LCBC-laben trener både hjerne og kropp ved hjelp av HTC Vive (VR-briller) og sykkelruller. Til høyre justerer doktorgradsstipendiat Knut Øverbye løypa. Foto: LCBC/ UiO

Hukommelsestrening i VR

– Mye av grunnlaget for hukommelse er det samme som for å navigere oss rundt i verden, sier Walhovd.

Noen hevder at en del av hukommelsesreduksjonen hos eldre har sammenheng med at de i mindre grad beveger og orienterer seg rundt omkring. Således gir det mening å trene hukommelsen i et laboratorium, der de beveger seg og navigerer i en større kontekst.

Derfor har Walhovd utarbeidet en ny metodologi. Sammen med kolleger i LCBC har hun pilotert et eksperimentelt opplegg med sykling i VR, mens man skal finne frem til steder og huske ting.

– Det er kjempegøy, men utfordrende. Vi må prøve videre og utvikle metoden, sier hun.

Fødselsvekt

En av miljøfaktorene Walhovd vil teste i det nye prosjektet handler om forhold i svangerskapet.

– Det er stor variasjon i fødselsvekt, og vi har sett at dette til dels har sammenheng med senere hjerneutvikling, men studiene våre til har ikke kunnet si i hvilken grad dette er knyttet til arv- og miljøforhold. Forskjellig fødselsvekt hos eneggede tvillinger gjør det mulig for oss å isolere miljøpåvirkning og genetisk innflytelse, understreker hun.

Mye støtte

Det er andre gangen Walhovd får et slikt stipend fra EU. For tiden er hun i sluttfasen av Starting Grant hun fikk for årene 2013–2018.

– All den støtte jeg og vi har fått fra ulike steder, inklusive NFR, har vært avgjørende, for å kunne få til dette prosjektet.

– ERC er ikke noe man søker som et eneste eller helt isolert prosjekt. Selv om det er en personlig tildeling, er jeg helt avhengig av den infrastrukturen vi har bygget opp, og fremdeles bygger på, med midler fra mange ulike kilder, forteller hun.

– Derfor vil jeg trekke frem den fantastiske hjelpen jeg har fått fra kolleger både på PSI og andre fakulteter ved UiO i arbeidet med prosjekt og søknad. Å jobbe med ERC-Consolidator Grant har vært svært lærerikt. Nå gleder jeg meg stort til fortsettelsen, og jeg håper på vesentlig plastisitet, ler hun.

Verdensledende hjerneforskere

Instituttleder Pål Kraft er stolt over suksessen til Kristine Walhovd, Anders Fjell og LCBC-gruppen.

Instituttleder Pål Kraft
Instituttleder Pål Kraft. Foto: Lasse Moer/ UiO

– Kristine og Anders har nå etablert seg i verdenstoppen blant hjerneforskere på livsløpsendringer.

– Det er helt fantastisk hva de har oppnådd. De pusher forskningsfronten og vi er kjempestolte over å ha dem her på PSI, skryter Kraft.

– En andel av disse midlene kommer også resten av PSI til gode og er svært kjærkomne i en periode med stramme budsjetter etter effektivitetskuttet UiO fikk fra KD, legger han til.

I fjor innkasserte Kristine Walhovd og kolleger en gigapott fra EUs største forskningsprogram Horizon 2020, som nå har blitt til Lifebrain-prosjektet, samt INTPART-midler fra Norges forskningsråd (NFR).

Hennes makker Anders Fjell er ikke snauere enn at det tikket inn både Consolidator Grant fra ERC, FRIPRO-midler fra NFR og videreføringsmidler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen i fjor.

Til sammen snakker vi om rundt 124 millioner kroner.

Om ikke dette var nok har Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC) mottatt Toppforsk-midler fra NFR og blitt utpekt til Verdensledende forskningsmiljø av Kunnskapsdepartementet (KD).

Fem til Norge

Det europeiske forskningsrådet ERC annonserte nylig hvilke 329 toppforskere i Europa som har blitt tildelt Consolidator Grant. Interessen for disse stipendene er enorm. Det var over 2500 søkere.

I denne omgangen fikk fem norske forskere penger, to ved Universitetet i Oslo og tre fra Universitetet i Bergen. Den andre fra UiO som fikk tildeling fra ERC i år er Hans Kristian Eriksen ved Institutt for teoretisk astrofysikk. Han fikk også ERC-midler for andre gang.

Til sammenligning har våre naboer i Sverige, Finland og Danmark henholdsvis 15, 12 og 10 vinnere i årets tildeling av ERC’s Consolidator Grant.


Les mer i PSI-nytt

Av Svein Harald Milde
Publisert 4. des. 2017 09:42 - Sist endret 5. des. 2017 14:10