– Samarbeidet vil kunne ha stor betydning for hvordan vi utreder og behandler depresjon i Norge

Professor Jutta Joormann, og hennes kolleger ved Yale University, har i en rekke eksperimenter påvist hvordan kognitive prosesser og mekanismer kan være med på å utvikle og opprettholde depressive symptomer. Nå skal hun samarbeide med NORSMAN (OUS) og Psykologisk institutt ved UiO.

Foto: OUS

Onsdag 16. august avholdt den globalt anerkjente professoren Jutta Joormann, i samarbeid med NORSMAN, åpent seminar på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Joormann og hennes lab, Affect Regulation and Cognition lab, er et av verdens ledende miljøer på hvordan kognitive prosesser og mekanismer kan være med på å utvikle og opprettholde depressive symptomer. Presentasjonene hun holdt ga god oversikt over forskningen som hun og forskergruppene hennes ved Yale University i USA driver med. 

Foredragene til Joormann er starten på hennes samarbeid med NORSMAN og et gjesteprofessorat på Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo. 

Viktig med internasjonale impulser

Forskning de senere årene viser at de kognitive vanskene representer et sentralt aspekt ved depresjon, og at de ikke bør betraktes som et sekundært fenomen som følge av affektive symptomer.

– For å utvikle og drive forskning av høy kvalitet er det viktig at vi er oppdatert på den internasjonale forskningsfronten innen forskningsfeltet. I diskusjonene under seminaret, med en ekspert som Joormann, får vi testet ut logikken i vår forståelse av temaet og vi utvikler nye hypoteser basert på reelle "kunnskapshull". På den måten bidrar vi til å bringe kunnskapsutviklingen videre, sier nestleder i NORSMAN, Anners Lerdal.

Onsdagens seminar var bare starten på et tre dager langt opphold, hvor hun også besøkte flere fagmiljøer på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Dette ga et godt utgangspunkt for at andre forskere i Norge også skal kunne inngå samarbeid med henne i fremtidige prosjekter. Da kan man få input og hjelp fra et fremragende forskningsteam innen behandling av depresjon ved Yale University i USA.

– I et besøk over flere dager blir vi kjent med hverandres kompetanse og forskningsmiljøer. Målet med tilknytningen til NORSMAN er at seminarene legger grunnlag for langsiktig og gjensidig samarbeid med aktuelle miljøer i Norge. Joormann arbeider allerede i noen av våre prosjekter. Vi håper at flere som forsker på behandling av depresjon knytter kontakt med henne og at hun inviteres inn i relevante forskningsprosjekter i Norge, sier Lerdal. 

Depresjon, hvorfor bry seg?

Førsteamanuensis II Jan Stubberud
Førsteamanuensis II Jan Stubberud

Forekomsten av depressive lidelser i befolkningen er høy. Det er anslått at hver femte person i løpet av sitt liv vil oppleve depresjon. De fleste blir sykemeldt over lange perioder og til en hver tid er omtrent fem prosent av befolkningen under behandling for depresjon. I følge verdens helseorganisasjon (WHO) forventes depresjon å bli den hyppigste årsak til alvorlige helseproblemer på verdensbasis innen 2020. 

Joormann og hennes kolleger har i en rekke eksperimenter påvist hvordan kognitive prosesser og mekanismer kan være med på å utvikle og opprettholde depressive symptomer. Mer forskning på dette feltet helt essensielt, også i Norge. 

– Samarbeidet med Joorman og hennes miljø vil potensielt kunne ha stor betydning for hvordan vi i Norge i fremtiden vil utrede og behandle depresjon, sier Jan Stubberud førsteamanuensis II ved Psykologisk institutt, UiO.

Til tross for en stadig utvikling av både medikamentelle og psykoterapeutiske behandlingsmetoder oppnår fortsatt bare 30-40 prosent av pasientene med depresjon remisjon eller signifikant symptombedring. Et annet aspekt ved lidelsen er den høye tilbakefallsfrekvensen. 

– Mer enn halvparten av dem som blir rammet av en første episode av depresjon vil få et tilbakefall innen to år og i løpet av en femårsperiode har tallet steget til 75 prosent, forteller Stubberud.

Eksperimentelle studier

Joormanns lab har gjennom flere år gjennomført eksperimentelle studier, med mange deltakere. Dette har vært med på å fremskaffe kunnskap som er med på å bidra til en bedre forståelse av depresjon, og behandling av depresjon. For eksempel kan informasjon basert på nevropsykologisk utredning (undersøkelse av kognitive funksjoner) av den enkelte pasient tenkes integrert i det klinisk-terapeutiske arbeidet. En mulighet er å tilpasse psykoterapi til den enkelte pasients nevropsykologiske funksjonsprofil.

Forskning har vist at i tillegg til de emosjonelle symptomene så utgjør kognitive faktorer en sentral del av lidelsen. 

– Det vil si at mange pasienter strever med kognitiv fungering, som for eksempel oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse. I tillegg forteller mange at de har vansker med å løse dagligdagse utfordringer. Ikke bare når de de er syke, men også i etterkant av en depresjon, sier Stubberud.

Kardinalsymptom

Vansker med følelsesregulering er et av kardinalsymptomene ved depresjon. Det er imidlertid uklart hva som egentlig fører til at man får vansker med følelsesregulering, hvilke mekanismer som ligger til grunn. 

– Kognitive teorier om depresjon fokuserer på kognitive prosesser og nyere forskning tyder på at kognitive bias eller forstyrrelser og redusert kapasitet til kognitiv kontroll bidrar til å forklare de affektive symptomer i depresjon, forteller Stubberud.

Spesifikt foreslår professor Joormann at kognitive svikttegn, og da særlig vansker med kognitiv kontroll, påvirker evnen til å kunne regulere følelser. Og derved er med på å opprettholde et senket stemningsleie og reduksjon av positive følelser. 

– Det betyr at behandlingen også bør målrettes mot og tilpasses kognitive svikttegn, i tillegg til affektive symptomer, avslutter Stubberud.

Kilde: NORSMAN (OUS)

Publisert 23. aug. 2017 08:37 - Sist endret 23. aug. 2017 08:37