Medieblikk: Skyr ikke trashmedier

Peder Kjøs kan bli litt lei av å snakke om hvordan ha sex på ferie med svigerforeldre. Likevel tar han telefonen hver gang en journalist ringer.

Psykologen trives som ukebladet Kvinner og klærs samlivsekspert. Og han trives som stipendiat ved Psykologisk Institutt, som nylig gav ham formidlingsprisen. Han brukes flittig som kilde i en rekke medier.

- Hvorfor er denne type formidling viktig for deg?

- Jeg satte veldig pris på formidlingsprisen fordi den er en anerkjennelse av at det ikke bare er tradisjonell fagformidling som er viktig. Jeg skyr jo ikke trashmedier, men har alltid ment at det går an å si noe meningsfylt også i mer tabloide publikasjoner.  Det har en verdi å være der folk er.

Han avviser at det ville gitt mer status å være Aftenpostens samlivsekspert.

- Noen vil innvende at det sjelden dreier seg om faktisk forskningsformidling?

- I noen grad er det forskningsformidling, men mest handler det om psykologisk informert refleksjon. I KK-spalten refererer jeg ofte til vitenskapelige studier. Men psykologisk tenkning har mye å si på ulike samfunnsområder, og har spilt en enormt viktig rolle, for eksempel i forhold til barneoppdragelse. Magne Raudalen, spesialist i barnepsykologi, var veldig aktiv i mediene, og gav dermed et stort bidrag til samfunnet, sier Kjøs.

I dag mener han seksualopplysning fremdeles er et stort og viktig tema å formidle.

Ansvar

Stipendiaten bedyrer at medieforespørsler ikke er særlig tidkrevende, med mindre han skriver selv.

- Jeg liker å skrive populærvitenskapelig, og jobber med spalten min i KK og skriver kronikker i helger og på kveldstid. Da gjør jeg det i stedet for å sykle eller se på TV.

For Kjøs er formidling en del av samfunnsoppdraget som forsker.

- Både som psykolog og som forsker er det å formidle kunnskapen jeg tilegner meg en del av jobben. Særlig i Norge hvor universitetssystemet er finansiert gjennom felleskassen føler jeg et ansvar for å være tilstede i offentligheten. Jeg får tross alt betalt av staten for å bidra.

- Bør flere forskere la seg engasjere av formidling?

- Alle må jo ikke det, det er ikke alle som trives med oppmerksomhet. Men i den grad man behersker formen er det fint om flere forskere engasjerer seg.

Gode råd

- Har du noen gode råd til kolleger som ønsker seg mer medieprofilering?

- Skal man være til stede i mediene, er det viktig å ha respekt for journalistens arbeid. De kan journalistikk, vi kan vårt fagfelt. Man må være villig til å gå langt på medienes premisser. Det er journalisten som formidler, så man må gi fra seg noe av kontrollen, og ikke være så redd for å bli feilsitert. Min erfaring er gjennomgående veldig god.

Kjøs minner om at stadig mer journalistikk publiseres på nett, og at feil eller skjevheter enkelt kan rettes opp.

- Journalistene ønsker tross alt et godt samarbeid.

Psykologisk flåttnytt

- Sier du alltid ja?

- Jeg prøver å si ja til det meste, men uttaler meg selvsagt ikke hvis jeg ikke har peiling. Men jeg synes det er morsomt når en journalist ringer med ulike problemstillinger. Da får jeg diskutert fag med noen som er genuint interesserte, men som har en helt annen innfallsvinkel.

- Du er ikke redd for at det skal gå inflasjon i deg som mediekilde?

- I perioder kan jeg bli lei av meg selv, særlig når avisene tar for seg den psykologiske versjonen av flåttnytt, som sex i ferien. Det er ikke så spennende, men det er greit, det koster meg veldig lite.

- Synes du akademikere har et snobbete forhold til mediene?

- Nei, ikke de er ikke snobbete, men ofte forsiktige og engstelige. Forskere er veldig redde for hva kollegene skal si. Jeg tror mange enten tenker at forskningen deres ikke har allmenn interesse, eller at de er redde for å drite seg ut. Det er synd.

Populærvitenskapelig avhandling

- Hvilke tilbakemeldinger får du selv fra kolleger?

- Andre psykologer spør alltid om jeg ikke får mye pepper, men kollegene mine er stort sett rause og positive. Det er alltid noen som mener en formulering kunne vært annerledes, mens andre påpeker at det er bra at nye perspektiver kommer fram.

Doktorgradsavhandlingen hans handler om mekling i forbindelse med skilsmisse. Når de vitenskapelige funnene er publisert, vil Peder Kjøs gå løs på en populærversjon.

- Da vil jeg skrive ei bok om skilsmisse for allmennheten.

Av Amalie Kvame Holm
Publisert 15. jan. 2014 09:56 - Sist endret 18. feb. 2019 15:10