English version of this page

Kultur- og samfunnspsykologi

Vår forskning i kultur- og samfunnspsykologi følger tre hovedlinjer:

  • analyser av sosiale kontekster og samfunnsskapte virkeligheter

  • kritiske undersøkelser av marginalisering og integrering

  • avsløring av tatt for gitte antakelser og forståelser.

Gjennom analyser av diskurser og sosiale sammenhenger, undersøker vi i vår forskning forskjellige former for praksiser mennesker involverer seg i, hvordan mennesker lever under bestemte sosiale betingelser, og hvordan de gir livene sine mening.

Felles forståelse

Vi bruker både psykologi og samfunn som studieobjekter, ved å undersøke hvordan psykologi former og formes av sosiale sammenhenger, systemer og diskurser, hvordan psykologi virker i folks hverdagsliv, hvordan vi forstår oss selv og andre. Vi er interessert i mulighetene og begrensingene som betinger livene til folk, med særlig fokus på konsekvensene av marginalisering og integrering i samfunnet.

Marginalisering og integrering

Vi gjennomfører kritiske analyser ved å gjøre eksplisitt de implisitte og usagte forutsetningene for både psykologisk forskning og hverdagsliv. Vår forskning innebærer å stille spørsmål ved måten marginaliserte personers muligheter blir normativt dannet og vedlikeholdt på, som igjen angår spørsmål om sosial rettferdighet. Samfunnspsykologi utgjør her et integrerende teoretisk rammeverk.

Forskningsområder

Å vie oppmerksomhet til spørsmål om minoriteter og sosial rettferdighet betyr å ha en pluralistisk tilnærming til forskningsmetoder, og unngå skiller mellom oss og dem. Eksempler på aktuelle temaområder er

  • well-being

  • barndom og ungdom

  • ideologiske endringer i samfunnet.

Aktuell forskning i gruppen inkluderer analyser av ’well-being’ (som begrep) og well-being (som levd erfaring), med sikte på å tilby en rikere og mer kritisk tilnærming til et område som er svært viktig for psykologi og menneskers liv, men er vanligvis uavklart.

En annen viktig forskningstråd i gruppen innebærer å utspørre essensialistiske oppfatninger som ofte ligger til grunn for framtredende forestillinger om barndom.

Endringer i samfunnsmessige ideologier og ideologiske endringer i offentligheten i løpet av de siste tiårene har også blitt kartlagt av medlemmer i forskningsgruppen. Spesielt har påvirkningen fra nyliberalismen på samfunn med ulike historiske og kulturelle bakgrunn blitt identifisert og sammenlignet.

Publisert 15. mai 2013 16:47 - Sist endret 7. apr. 2017 14:00