English version of this page

Det første vennskap

Hvor tidlig får barn venner?

Illustrasjonsbilde: Stock.xchng

Om prosjektet

”Det første vennskap” er et longitudinelt og prospektivt prosjekt. Datainnsamlinger har funnet sted i perioden 2006 - 2009. Barna blitt intervjuet av opptrente intervjuere og det er gjennomført over 2000 barneintervjuer totalt. Parallelt med dette er spørreskjema administrert til lærere og foreldre ved alle måletidspunkter. Følgelig har prosjektet brukt et multiinformant- og multimetode design. Prosjektets utvalg ble rekruttert fra barnehager i to østlandskommune på Hadeland.

Mål

Dette er et utviklingspsykologisk prosjekt. Hovedformålet er å belyse hvorvidt vennskap er en beskyttelsesfaktor i utviklingen av psykopatologi hos unge barn.

Resultater

Vennskap etableres i 2. leveår. Da velger barnet selv venner blant jevnaldrende i grupper. Jenter vurderes av sine jevnaldrende som mer prososiale enn gutter. Imidlertid kan høy vedvarende grad av prososialitet (”snillhet”) være uheldig, da det kan henge sammen med vedvarende følelsesmessige vansker. Gutter som velger venner med mye antisosial og lite prososial atferd, øker sin antisosiale atferd ett år etter. Samtidig har venner med høy prososial atferd positiv innvirkning, noe som indikerer at venner har en sosialiserende effekt.

Noen barn er venneløse, lite populære og oppgir at de ikke har venner. Dette er ikke nødvendigvis skadelig. De som ikke har venner, er oftere sjenerte (sosialt tilbaketrukne) enn jevnaldrende med venner, men beskyttes mot psykiske problemer med godt språk og god oppmerksomhetsevne.

Sosialt tilbaketrekning har to dimensjoner; sosialt uinteressert eller sosialt engstelig. Det er kun påvist sammenheng mellom tidlige følelsesmessige vansker og sosial angst, ikke mellom vansker og manglende sosial interesse. Så unge som fire år gamle barn, mestrer avanserte sosiale informasjonsprosesser. De har kapasitet til å forstå at andres følelser forandrer seg med ulike sosiale situasjoner og hvordan det kan ende.

Foreldre definerer kvalitet ved barnehagene som ansattes evne og interesse til å ta seg av deres barn. Familieforhold som psykiske helse, utdanningsnivå, oppdragerstil, turer i naturen, tilknyting med mer, spiller også en viktig rolle for barnas, sosiale og kognitive utvikling.

Bakgrunn

Internasjonal forskning mangler studier av vennskap blant småbarn. Det er også nytt at man nå undersøker årsaker til god fungering tross risiko, i tillegg til at man også undersøke debut av dårlig fungering og psykiske problemer. Hensikten er å restaurere vår kunnskap om tidlig forebygging.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og godkjent av Regional komité for medisinsk forskningsetikk (REK sør-øst), Personvernombudet for forskning ved Universitetet ved Oslo og Norges samfunnsfaglige datatjeneste (NSD)/Datatilsynet
Prosjektleder er professor Anne Inger Helmen Borge.

Samarbeid

Prosjektet er en del av et internasjonalt samarbeid med forskere ved Universitetet i Bern (Sveits), Universitetet i Montreal (Canada) og Queensland teknologiske universitet (Australia). Kollega og professor Francisco Pons samarbeider med prosjektleder.

Publisert 12. okt. 2010 15:38 - Sist endret 1. mars 2016 15:11

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere