Tanker og følelser

Sammenhengen mellom kognitiv og emosjonell informasjonsbehandling

Mål

Kognitive og emosjonelle faktorer påvirker hverandre gjensidig. Disse prosjekter undersøker hvordan humør og emosjoner interagerer med hukommelse og tenkning, både når det gjelder selve atferden og hvordan dette foregår i hjernen. Aktuelle spørsmål er hvordan nevrotransmittoren serotonin påvirker humør og kognitiv kontroll, og hvordan eksponering til alvorlig vold endrer måten man tenker og husker på. I de aktuelle prosjektene, studeres dette systematisk i kliniske grupper og hos friske forsøkspersoner. Anno 2010 er tre delprosjekter aktive.

Delprosjekter

Kognitiv kontroll og regulering av humør

Både sentrale kognitive prosesser, som impulsivitet, og humør reguleres av nevrotransmittoren serotonin. Hvordan kan vi forstå dette samspillet? I en serie eksperimenter er det vist at eksperimentell manipulasjon av serotonin i den friske hjerne gir øket impulsivitet hos menn mens kvinner rapporterer mer depressive symptomer. Det er kjent at en vanlig variant av et gen som påvirker serotonin nivået i hjernen er assosiert med sårbarhet for utvikling av humør forstyrrelser (depresjoner). Friske kvinner som har denne varianten av genet ser ut til å ha større vanskeligheter med å hemme påvirkninger av negative stimuli enn de som har en mer motstandsdyktig variant av genet. Denne type forskning kan gi ny innsikt i mekanismene bak utviklingen av humør forstyrrelser. (Prosjektleder: Professor Nils Inge Landrø).

Impulsivitetsforstyrrelser. Nevropsykologiske perspektiver

Impulsivitetsproblematikk er sentral i en rekke kliniske sammenhenger, men kunnskap om ulike aspekter ved fenomenet er mangelfull. Med basis i et nevrovitenskapelig perspektiv studeres pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) og ungdommer som selvskader. Både tradisjonelle nevropsykologiske testmetoder og eksperimentelle paradigmer anvendes. BPD gruppen ser blant annet ut til å ta uoverveide valg i en eksperimentell situasjon, og dette kan være en modell for å forstå noe av vanskelighetene de ofte kommer oppi i hverdagslivet. Impulsivitet hos ungdommer kan være relatert til vansker med å regulere følelser. (Prosjektleder: Professor Nils Inge Landrø).

Hukommelse etter eksponering for traumer

Mennesker som er blitt eksponert for grove og sjokkerende hendelser kan oppleve langvarige negative effekter. Noen lider av en kronisk kombinasjon av symptomer som utgjør posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Denne tilstand er unik blant angstlidelsene fordi trusselen som dominerer personens mentale liv ikke ligger i fremtiden, men i fortiden av en hendelse som allerede har forekommet. Av denne grunnen har kognitive psykologer sett på PTSD som en hukommelseslidelse, og denne forskningsgrenen forsøker å belyse kognitive mønstre som følge av traumeeksponering. Et trekk ved forskningen er også å se på likhetene mellom kognisjon ved depresjon og etter traumer. (Prosjektleder: Professor Tim Brennen).

Finansiering

  • Norges Forskningsråd

  • Helse Sør-Øst

  • Sørlandet Sykehus

  • Utenriksdepartementet

  • Rådet for psykisk helse

  • Barne- og Likestillingsdepartementet

Publisert 6. des. 2010 11:55 - Sist endret 17. feb. 2014 13:46

Deltakere

  • Timothy John Brennen
  • Nils Inge Landrø
  • Tor Endestad
  • Annika Maria D Melinder
  • Rune Jonassen
  • Catherine Harmer
  • Tore Stiles, Professor NTNU
  • Dr. Alexander Neumeister, Yale University School of Medicine
  • Jens Petter Berg, Professor, Avdeling for Klinisk Kjemi, UUS
  • Dr. Håvard Bentzen, Psykofarmakologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus
  • Vegard Øksendal Haaland, Førsteamanuensis II
  • Dr. Michael Morgan, University of Sussex og SERAF
  • Dr. Mevludin Hasanovic, University of Tuzla, Bosnia
  • Dr. Marija Zotovic, University of Novi Sad, Serbia
Detaljert oversikt over deltakere