English version of this page

Langtidseffekt av overvektsbehandling - Oslo Bariatric Surgery Study (OBSS)

Går det tidlig å identifisere hvem som over lang sikt vil få et mislykket resultat av fedmekirurgi og konservativ vektbehandling?

Illustrasjonsbilde: Colourbox

Prosjektet

I denne studien ønsker vi å studere psykososiale faktorer og atferdsendring hos pasienter som gjennomgår en fedmeoperasjon sammenlignet med de som får konservativ overvektsbehandling.

Fedmekirurgi er den mest effektive behandlingsmetoden for pasienter med sykelig overvekt der konservativ vektbehandling ikke fungerer.

Suksessen av slike operasjoner er imidlertid ikke bare avhengig av en medisinsk vellykket operasjon, men også av at pasienten endrer sine helsevaner etter inngrepet. Ved å følge pasientene før og flere ganger over en tiårsperiode etter behandling vil vi kunne kartlegge de faktorene som er sentrale for endring av spisevaner og fysisk aktivitet, og dermed grad og vedlikehold av vekttap.

Resultatene vil danne grunnlag for å utvikle forebyggende og oppfølgingstiltak i overvektsbehandling.

Mål

Målet er å tidlig kunne identifisere de som etter fedmekirurgi/konservativ overvektsbehandling vil få problemer med vektreguleringen og psykisk helse. Ved å undersøke ulike faktorer forbundet med overvekten før behandling, som spise- og aktivitetsvaner, livssituasjon og psykisk helse, ønsker vi å finne ut i hvilken grad disse faktorene innvirker på livsstilsendringer og vekttap over en tiårsperiode etter behandling.

Fokus i prosjektet er spesielt på fedmekirurgi. Dels ønsker vi å finne ut hvorfor noen begynner å øke i vekt igjen noen år etter kirurgi og hva den helsemessige og psykososiale effekten av fedmekirurg er over lang sikt.  Spesielt viktig er det å finne ut om det er mulig å forebygge problemer med endring av  spise- og aktivitetsvaner etter fedmekirurgi.

Alle pasienter som søkte fedmekirurgi ved Senter for sykelig overvekt, Oslo universitetssykehus, Aker og som søkte konservativ overvektsbehandling ved Tonsåsen Rehabiliteringssenter og Haugland Rehabiliteringssenter ble spurt om samtykke til å delta på prosjektet. Deltakerne svarer på spørreskjemaer før og 4 ganger etter behandling. Datainnsamlingen startet opp i januar 2011. Vi er nå ferdig med å samle inn dataene fra 5 år etter kirurgi/behandling.

Delprosjekt

1. En gruppe deltakere (120 personer) som tok fedmekirurgi i 2011-13 ved Aker Universitetssykehus deltok i en delstudie der de ca. 2 år etter kirurgi brukte en aktivitetsmåler i en uke. Samme gruppe vil nå i 2020/21 bli spurt om å måle sin fysiske aktivitet enda en gang. Postdoktor Christine Sundgot-Borgen på OUS leder dette delprosjektet.

Bakgrunn

Fedme er et økende problem både i Norge og internasjonalt. Fedmekirurgi og konservativ overvektsbehandling på en systematisk måte, er begge forholdsvis nytt som etablert behandling i Norge og vi vet derfor lite om hvordan det går med disse brukergruppene over et lengre tidsperspektiv.

De fleste fedmekirurgipasientene klarer å endre sine vaner, men en betydelig andel på ca. 10-30 % får problemer i årene etter kirurgi med å endre sin livsstil og erfarer at vektnedgangen stopper opp for tidlig, at de begynner å legge på seg igjen eller de utvikler nye spiseproblemer, noe som fører til både negative medisinske og mentale effekter. Dette er spesielt bekymringsfullt siden fedmekirugi er et omfattende og irreversibelt inngrep.

Finansiering

Prosjektet er internt  finansiert gjennom en stipendiatstilling og bidrag fra småforskmidler ved  Psykologisk Instiutt, UiO. Delprosjektet om fysisk aktivitet er finansiert av Helse Sør-Øst.

Samarbeid

Prosjektet er et større samarbeidsprosjekt mellom flere forskningsmiljøer.

Ansvarlig for undersøkelsen er Oslo universitetssykehus (Senter for sykelig overvekt og Regional seksjon spiseforstyrrelser) og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Samarbeidspartnere er Tonsåsen Rehabilitering og Røde Kors Hauglandsenteret.
 

Utvalgte publikasjoner

Kvalem, I.L,, Bårdstu, S., Bergh, I., Nordvik, T., Sogg, S., & Mala, T. (2020). Associations between perceived somatic symptoms and mental health after Roux-en-Y gastric bypass: a 3-year prospective cohort study. Surgery of Obesity and Related Diseases, 16(5), 626-632. doi: 10.1016/j.soard.2019.12.018

Kvalem, I. L., Bergh, I., Sogg, S., & Mala, T. (2017). Psychosocial characteristics associated with symptom perception one year after gastric bypass surgery – A prospective study, Surgery for Obesity and Related Diseases, 13(11), 1908-1913. doi:10.1016/j.soard.2017.06.008

Kvalem, I. L., Bergh, I., Soest, T., Rosenvinge, J. H., Johnsen, T. A., Martinsen, E. W., . . . Kristinsson, J. A. (2016). A comparison of behavioral and psychological characteristics of patients opting for surgical and conservative treatment for morbid obesity. BMC Obesity, 3(1), 1-11. doi:10.1186/s40608-016-0084-6

Bergh, I., Kvalem, I.L., Mala, T., Hansen, B.H., & Sniehotta, F.F. (2017). Predictors of physical activity after Gastric Bypass - A prospective study. Obesity Surgery, 27(8), 2050-2057. doi: 10.1007/s11695-017-2593-x

Bergh, I., Kvalem, I.L., Risstad, H., & Sniehotta, F. F. (2016). Preoperative predictors of adherence to dietary and physical activity recommendations and weight loss one year after surgery. Surgery for Obesity and Related Diseases, 12(4), 910- 918 . doi: 10.1016/j.soard.2015.11.009

Bergh, I., Kvalem, I.L., Risstad, H., Cameron, L.D., & Sniehotta, F.F. (2015). Predictors of preoperative weight loss in morbidly obese adults waiting for bariatric surgery: A prospective cohort study. Obesity Surgery, 25(9), 1610-1617. doi: 10.1007/s11695-015-1569-y

 

Publisert 4. mars 2011 14:40 - Sist endret 28. sep. 2020 14:59

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere