Prosjektet
I denne studien ønsker vi å studere psykososiale faktorer og atferdsendring hos pasienter som gjennomgår en fedmeoperasjon sammenlignet med de som får konservativ overvektsbehandling.
Fedmekirurgi er den mest effektive behandlingsmetoden for pasienter med sykelig overvekt der konservativ vektbehandling ikke fungerer.
Suksessen av slike operasjoner er imidlertid ikke bare avhengig av en medisinsk vellykket operasjon, men også av at pasienten endrer sine helsevaner etter inngrepet. Ved å følge pasientene før og flere ganger over en tiårsperiode etter behandling vil vi kunne kartlegge de faktorene som er sentrale for endring av spisevaner og fysisk aktivitet, og dermed grad og vedlikehold av vekttap.
Resultatene vil danne grunnlag for å utvikle forebyggende og oppfølgingstiltak i overvektsbehandling.
Mål
Målet er å tidlig kunne identifisere de som etter fedmekirurgi/konservativ overvektsbehandling vil få problemer med vektreguleringen og psykisk helse. Ved å undersøke ulike faktorer forbundet med overvekten før behandling, som spise- og aktivitetsvaner, livssituasjon og psykisk helse, ønsker vi å finne ut i hvilken grad disse faktorene innvirker på livsstilsendringer og vekttap over en tiårsperiode etter behandling.
Fokus i prosjektet er spesielt på fedmekirurgi. Dels ønsker vi å finne ut hvorfor noen begynner å øke i vekt igjen noen år etter kirurgi og hva den helsemessige og psykososiale effekten av fedmekirurg er over lang sikt. Spesielt viktig er det å finne ut om det er mulig å forebygge problemer med endring av spise- og aktivitetsvaner etter fedmekirurgi.
Alle pasienter som søkte fedmekirurgi ved Senter for sykelig overvekt, Oslo universitetssykehus, Aker og som søkte konservativ overvektsbehandling ved Tonsåsen Rehabiliteringssenter og Haugland Rehabiliteringssenter ble spurt om samtykke til å delta på prosjektet. Deltakerne svarer på spørreskjemaer før og 4 ganger etter behandling. Datainnsamlingen startet opp i januar 2011. Vi er nå ferdig med å samle inn dataene fra 5 år etter kirurgi/behandling.
Delprosjekt
1. En gruppe deltakere (120 personer) som tok fedmekirurgi i 2011-13 ved Aker Universitetssykehus deltok i en delstudie der de ca. 2 år etter kirurgi brukte en aktivitetsmåler i en uke. Samme gruppe vil nå i 2020/21 bli spurt om å måle sin fysiske aktivitet enda en gang. Postdoktor Christine Sundgot-Borgen på OUS leder dette delprosjektet.
Bakgrunn
Fedme er et økende problem både i Norge og internasjonalt. Fedmekirurgi og konservativ overvektsbehandling på en systematisk måte, er begge forholdsvis nytt som etablert behandling i Norge og vi vet derfor lite om hvordan det går med disse brukergruppene over et lengre tidsperspektiv.
De fleste fedmekirurgipasientene klarer å endre sine vaner, men en betydelig andel på ca. 10-30 % får problemer i årene etter kirurgi med å endre sin livsstil og erfarer at vektnedgangen stopper opp for tidlig, at de begynner å legge på seg igjen eller de utvikler nye spiseproblemer, noe som fører til både negative medisinske og mentale effekter. Dette er spesielt bekymringsfullt siden fedmekirugi er et omfattende og irreversibelt inngrep.
Finansiering
Prosjektet er internt finansiert gjennom en stipendiatstilling og bidrag fra småforskmidler ved Psykologisk Instiutt, UiO. Delprosjektet om fysisk aktivitet er finansiert av Helse Sør-Øst.
Samarbeid
Prosjektet er et større samarbeidsprosjekt mellom flere forskningsmiljøer.
Ansvarlig for undersøkelsen er Oslo universitetssykehus (Senter for sykelig overvekt og Regional seksjon spiseforstyrrelser) og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Samarbeidspartnere er Tonsåsen Rehabilitering og Røde Kors Hauglandsenteret.