English version of this page

Nevrokognisjon og resiliens ved schizofreni

- en prospektiv longitudinell  studie av personer med førstegangspsykose

Illustrasjonsfoto: ChIandra4U, Stock.xchng 

Om prosjektet

Hvordan bedring ved psykose  skjer og hvordan personer med schizofreni mestrer det å få en  slik alvorlig psykisk forstyrrelse er i liten grad gjort til gjenstand for forskning.  Det er gjort få empiriske studier av mennesker med alvorlige og vedvarende psykiske forstyrrelser der forskere har trukket inn resiliens som et forståelsesperspektiv på individuell utvikling og gjenerobring av psykisk helse.

At prosjektet har en positiv vinkling; å finne ut av hva som bidrar til bedring ved psykose, vil bevisstgjøre både fagpersoner, pasienter og pårørende om restitusjonsperspektivet på schizofreni og derigjennom bidra til  å øke kunnskapen om full restitusjon i behandlingsapparatet.

Bakgrunn

Dette prosjektets formål  er i overensstemmelse med de overordnede politiske føringene som tar til orde for at rehabiliteringstilbudene  til personer med alvorlige psykiske forstyrelser må tuftes på kunnskap om hvordan personer mestrer sine psykiske vansker, og at utformingen av tjenestene innen psykisk helsevern må bli mer orientert mot bedring.

Dette forskningsprosjektet  vil derfor kunne frembringe kunnskap på et felt innen schizofreniforskningen som har stor helsepolitisk interesse.

Mål

I denne studien vil vi undersøke mulige mekanismer som kan ligge til grunn for at personer med schizofreni oppnår full restitusjon. Full restitusjon og  bedring  defineres ut fra konsensusbaserte krieterier.

Dette vil være den første prospektive longitudinelle studien av førstegangspsykoser der man undersøker nevrokognisjon og resiliens  som mulige prediktorer for full restitusjon og bedring ved schizofreni på kort og lang sikt.

Nevrokognitiv funksjon undersøkes  med MATRICS Consensus Cognitive Battery- et konsensusbatteri for nevropsykologisk tersting  av personer med schizofreni. 28 personer med førstgangspsykose er inkludert i studien, og  disse  vil følges  med årlige undersøkelser  i en 10-års periode.

Vi har valgt et prospektivt longitudinelt design  fordi vi skal undersøke prognostiske faktorer ved schizofreni og stabiliteten ved bedring. Det kan best gjøres ved å få informasjon om forløpet over tid. 

Resultatene vil ha klinisk relevans for behandlingsfeltet som en rekke steder er preget av behandlingsdefaitisme grunnet manglende kunnskaper om schizofrenienes heterogenitet og mulighetene for bedring.

Finansiering

Prosjektet er internt finansiert gjennom bidrag fra småforskmidler ved  Psykologisk Instiutt, UiO.

Samarbeid

Dette er et pågående prosjekt som involverer nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere som Psykoseenhetene innen Divisjon psykisk helse, Vestre Viken helseforetak og Universitetet i Boston og Los Angeles (UCLA).

Publisert 31. jan. 2011 09:25 - Sist endret 20. okt. 2016 09:06