Om prosjektet
En meget interessants ”spin-off” av gruppens forskning er at vi ser nytten av en ”mixed method” tilnærming.
Metode
Foranledningen var at vi ble overrasket over å finne mer negative holdninger till irregulære innvandre i Nederland enn i Norge.Ut fra forstillinger om Nederland som et mer innvandringsliberalt land (på den tiden) hadde vi forventet det motsatte. Vi testet derfor vår 20-ledds skala ved hjelp av en såkalt ”think-aloud” prosedyre.
Ut fra resultatene fra denne kvalitative metoden kunne vi formulere en hypotese om at visse holdningsutsagn i Norge (men ikke i Nederland) utløste assosiasjoner til bestemte ”kilder” eller ideologiske diskurser (for eksempel Frp.). Selv om respondentene i og for seg kunne si seg enig i et gitt utsagn – markerte enkelte likevel uenighet med utsagnet. Hypotesen om kildeforankring av enkelte ledd ble bekreftet i en oppfølgende kvantitativ studie blant norske og nederlandske studenter. Langt flere norske studenter assosierte noen av skalaens utsagn med politiske og ideologiske kilder. Dette var kilder de selv tok avstand fra.
Resultater
Vi anser dette for å være et originalt forskningsbidrag som kan gi fordypet forståelse av hva som kan ligge til grunn for kulturelt betingede ulike fortolkninger av holdningsledd, samt såkalt ”sosial ønskverdighet” i holdningsmåling. Undersøkelsen indikerer at holdningsutsagn som er utformet for å være kulturelt lett gjenkjennelige risikerer å bli assosiert med bestemte kilder. Derigjennom kan det oppstå en form for ”meaning shift”, dvs. at utsagnet også kan bli fortolket i lys av kilden det assosieres med. Ut fra dette blir spørsmålet om holdningsutsagn skal utformes kulturelt ”nære” for derved å øke engasjement og motivasjon hos respondentene, eller skal man heller velge mer generiske og presumptivt nøytrale formuleringer.
En annen erfaring vi gjorde ved oversettelse av vår innvandringskala fra engelsk til norsk og nederlandsk var at standard ”back-and-forth translation” – selv om den var ”korrekt” - kunne forvrenge den intenderte mening med et holdningsutsagn. Særlig gjaldt det utsagnet ”Illegal immigrants should not receive food stamps”. Ordrett oversatt til norsk ble det ”ulovlige innvandrere må ikke få matkuponger”. Problemet var at enighet med utsagnet i en amerikansk kontekst innebar en negativ holdning til innvandrere (de fortjener ikke noe gratis), kunne uenighet med den norske oversettelsen tolkes som en støtte til innvandrere: Det er ydmykende å gi dem matkuponger. Dette eksemplet viser at man ikke kan følge frem-og-tilbake prosedyrer ordrett når man oversetter, men i tillegg må trekke inn kulturelt betinget forståelse.
Vi har også underkastet vårt xenofobi-mål en tilsvarende think-aloud prøving ved hjelp av en gruppe respondenter fra Nederland og Norge. De kvalitative resultatene understøttet ikke den statistisk underbygde og sammenfallende kumulative strukturen vi tidligere hadde funnet i USA, Nederland og Norge. Vi har likevel konkludert at den statistisk etablerte skalaen ikke uten videre kan omstøtes ved hjelp av de kvalitative resultatene, til det var sammenfallet i kumulativ struktur for tungtveiende. Den kumulative skalaen kan være et nyttig hjelpemiddel for å beskrive et gjennomsnittlig nivå av fryktbasert xenofobi, samtidig må en ta høyde for lokal variasjon i hvordan enkelte ledd blir forstått. Dette er litt som at gjennomsnittstemperaturen i Oslo ikke nødvendigvis er den samme som den på Frognerseteren eller på Grünerløkka, samtidig kan kjennskap til gjennomsnittstemperaturen også vise seg å være nyttig.