English version of this page

I media kritiske søkelys. Eksponering, stress og mestring (avsluttet)

Å havne i massemedienes kritiske søkelys kan være en enorm påkjenning. Hvordan virker massiv mediadekning på enkeltmennesker? Dette prosjektet undersøker hvordan personer som blir utsatt for kritisk medieomtale opplever og mestrer denne.

Hvordan virker massiv mediadekning på enkeltmennesker og hvordan takler de det? Fotoillustrasjon: Colourbox.com

Om prosjektet

Prosjektet har fulgt nesten 60 personer som gjennom sin yrkesrolle har blitt eksponert for medias kritiske søkelys. Deltakerne har blitt rekruttert fra ulike yrkesgrupper innenfor offentlig og privat næringsliv, idrett, politikk og kulturliv.

Vi har studert de konkrete møtene mellom enkeltindivider og media. Hva skjer i disse møtene? Hvilke psykologiske mekanismer og reaksjoner mobiliseres? Hvordan påvirkes ulike livsarenaer? Hvordan skjer samspillet mellom individene, deres familier, arbeidssteder og sosiale møteplasser? Når blir medieomtalen så sterk en påkjenning at liv og helse trues?

Hvordan håndteres slike utfordringer og hvordan prøver de eksponerte å beskytte seg selv mot belastningene. Hvilke konsekvenser har ulike mestringsstrategier? Kan media konfronteres? Går det an å skjerme seg? I hvor stor grad kan man være åpen? Hvilken rolle spiller omgivelsenes reaksjoner?

Omtrent en tredjedel av materialet har vi fulgt over flere år for å finne mer ut om de langsiktige konsekvensene. Hva har denne medieeksponeringen betydd for deres livskvalitet og helse 3-4 år etterpå?  Hvem har klart seg godt og hvem har blitt merket for livet? Hva slags erfaringer har de gjort på sikt? Hvilke råd kan de gi andre i liknende situasjoner?

I tillegg har vi intervjuet erfarne eksperter på medieeksponering. Dette har vært næringslivsrepresentanter, jurister, erfarne politikere, idrettsledere, kulturaktører og debattredaktører. Dessuten bedriftslegen i en større mediebedrift. Disse har hjulpet oss å sette medieeksponering inn i ulike perspektiver og har reflektert sammen med oss om prosesser og håndteringsmuligheter.

Bakgrunn

Media har fått et stadig større fokus på enkeltpersoner. Både aviser, nettmedier og etermedier dyrker den tabloide journalistikken med mer ladede artikler, reportasjer og kommentarer med tydelige påstander, karakteristikker og konflikter. Presentasjonsformen har blitt mer nærgående både i bilder, titler, tekst og kommentarer. Den enklere og mer overfladiske journalistikken i nettredaksjonene har forsterket denne utviklingen. Antall redaksjoner og journalister har økt og nettredaksjonene har en fortløpende dekning som har medført at økt pågang på personene utsatt for medias interesse. Parallelt har den kritiske journalistikken blitt dyrket i en rekke redaksjoner og holdt opp som et ideal og som journalistikkens viktigste samfunnsoppdrag. Denne utviklingen har funnet sted innen ulike stoffområder som allmenne nyheter, sport, politikk, økonomi og kultur. 

I Norge har det vært en økende interesse for hvilke konsekvenser mediedekningen i store, kritiske saker kan ha for enkeltindividet. Flere personer som har stått midt i mediestormen, har stått fram med sine opplevelser og erfaringer i media. Individuelle opplevelser, reaksjoner og atferd etter kritiske medieomtale er sporadisk beskrevet i journalistlitteraturen.

Til tross for denne utviklingen, finnes det i få systematiske studier av hvilke effekter og konsekvenser det har for enkeltindividene å eksponeres for medias kritiske søkelys. Forskning på massekommunikasjon har frambrakt store mengder resultater og litteratur om effektiv kommunikasjon, forbruk av medier og effekter på mediebrukere, men lite om personene som blir gjenstand for kritisk omtale.

Mål

Hovedformålet med prosjektet er å få mer systematisk kunnskap om hvordan personer som blir utsatt for kritisk medieomtale opplever og mestrer denne.  De viktigste problemstillingene er:

  • Hva skjer i samspillet mellom de eksponerte individene og medieaktørene?

  • Hva skjer med individene og deres nærmeste omgivelser?

  • Hvilke belastninger opplever de omtalte menneskene under selve mediesaken?

  • Hvordan påvirker omtalen personene, deres livskvalitet og deres fysiske og psykiske helse?

  • Hvilke strategier bruker individene for å håndtere situasjonen?

  • Hva er effekten av ulike mestringsstrategier på kort og lang sikt?

  • Hvordan går det med individene over tid?

  • Hva skal til for å håndtere vedvarende medieeksponering?

Målet har vært å belyse disse spørsmålene fra ”offerets” perspektiv. Vi har ikke undersøkt hvilke intensjoner og vurderinger som har ligget bak journalistenes handlinger, ei heller hvorvidt omtalen informantene blir utsatt for er ”riktig” eller ”fortjent”. Fokus har vært på de subjektivt opplevde handlingene informantene har blitt utsatt for fra pressen. Fordi funnene baserer seg på subjektive intervjubeskrivelser, kan de ikke brukes som dokumentasjon på hva som faktisk har skjedd i møtet mellom pressen og individet. Subjektets egen opplevelse av situasjonen kan derimot ikke bestrides og samlet kan de unike historiene gi et viktig bidrag til forståelsen av typiske psykologiske mekanismer og reaksjoner under kritisk medieeksponering.

Metode

Prosjektet har hatt en kvalitativ og eksplorerende tilnærming, supplert med enkelte kvantitative verktøy. Målgruppen er normale, velfungerende mennesker som gjennom sin yrkesrolle har blitt kastet ut i medias kritiske søkelys. 

Den kvalitative tilnærmingen har blitt valgt fordi dette er et felt med lite etablert kunnskap.  Det har vært et mål å ha en åpen tilnærming for å kunne generere hypoteser ut fra deltakernes opplevelser og erfaringer.  Deltakerne ble dybdeintervjuet med utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide.    

Informantene har blitt rekruttert gjennom overvåking av mediebildet. Inklusjonskriterier har vært:  a) minst 10 negative medieoppslag over b) minst en uke, der de selv var omtalt i oppslagene. Omtalen måtte c) være i sammenheng med deres yrke eller virke og informantene måtte d) ikke være straffedømt i forbindelse med saken på intervjutidspunktet. Personer som oppfylte disse kriteriene ble kontaktet per brev eller e-post med informasjon om prosjektet.  Over 80 % av de forespurte svarte ja til å delta. 

Av de 58 deltakerne ble 48 personene rekruttert ut fra at de hadde vært gjenstand for kritiske medieomtale knyttet til en eller flere konkrete saker.  18 av disse ble rekruttert mens medieomtalen fortsatt var i den akutte fasen, mens 30 personer hadde hovedvekten av den kritiske omtalen bak seg på intervjutidspunktet.    Tre til fem år etter ble de 18 oppsøkt på nytt for å finne ut hvordan det var gått med dem på sikt. Av disse sa 13 ja til å bli gjenintervjuet.

 I tillegg til disse 48 personene ble 10 erfarne politikere rekruttert med utgangspunkt i at de hadde vært gjennom en eller flere store kritiske saker og fortsatt var aktive i den offentlige debatten på intervjutidspunktet. Vi ønsket å få mer kunnskap om hvilke strategier de brukte for å håndtere et vedvarende mediepress.

I ettertid har vi også intervjuet 10 erfarne medieeksperter fra ulike arenaer (profilerte samfunnsaktører, medieaktører, en jurist og bedriftslegen i en stor mediebedrift). De har bidratt med prinsipielle perspektiver, erfaringer fra egen virksomhet og refleksjoner om hvordan håndtere relasjonen til et kritisk mediekorps.

Finansiering

Prosjektet er finansiert via småforsk-midler fra Psykologisk institutt, UiO.

Samarbeid

Cand.psychol. Kim E. Karlsen, Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet sykehus.

Publisert 19. jan. 2016 08:45 - Sist endret 18. okt. 2016 15:06