Om prosjektet
En rekke studier har dokumentert at kvaliteten på relasjonen mellom pasient og behandler har vesentlige effekter på utfallet av behandlingen. Mange mener at et godt pasient-behandler-forhold, kjennetegnet av tillit, trygghet, der pasienten føler seg ivaretatt og opplever å få pleie og omsorg, utgjør en viktig del av de uspesifikke effektene, eller såkalte placebo-effektene, man ser ved medisinsk behandling, spesielt innenfor smerte, angst, og depresjon. Vi vet imidlertid svært lite om hvordan et godt møte mellom pasient og behandler fører til positive effekter på pasientens helsetilstand.
Målet med dette prosjektet er å kartlegge de nevrobiologiske mekanismene hos pasienten og behandleren som gjør at en god relasjon fører til positivt utfall av smertebehandling. For å undersøke dette utfører vi et eksperiment der klinikere utfører smertelindrende behandling på smertepasienter under 2 ulike kontekster. I halvparten av sesjonene vil klinikeren gjøre en klinisk undersøkelse av pasienten før behandlingen, og dermed etablere en sosial relasjon. I den andre halvparten vil de derimot gjøre behandlingen uten en slik undersøkelse, og dermed med en minimal sosial relasjon.
Under behandlingen registrerer vi pasientens og behandlerens hjerneaktivitet med samtidig funksjonell magnetisk resonansavbildning (fMRI), stressresponser og pasientens opplevde smertelindring. Pasienten og behandleren kan kommunisere via lyd og video under behandlingen. Dermed kan vi undersøke hvordan den kliniske relasjonen påvirker hjerne-til-hjerne kommunikasjon, aktivitet i det autonome nervesystemet, og utveksling av ansiktsuttrykk mellom pasient og behandler, og i sin tur pasientens smerteopplevelse.
I en sekundær studie vil vi undersøke hvordan hormonet oxytocin, som er spiller en viktig rolle i sosial tilknytning, påvirker relasjonseffektene på smerte under en god versus en dårlig relasjon. Dette vil undersøkes ved å gi forsøkspersonene en nesespray med enten oxytocin eller en saltvannskontroll før forsøket.
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd (FRIMEDBIO - mobilitetsstipend) 2015 - 2019.
Samarbeid
Prosjektet vil utføres delvis ved Martinos Center for Biomedical imaging, Massachusetts General Hospital/Harvard Medical School, og delvis ved Psykologisk Institutt, UiO.