Pia Lyche - angst forverrer depresjon
Cand.psychol. Pia Lyche har nylig avlagt sin doktorgrad med avhandlingen: ”Neuropsychological Functions in Unipolar Major Depression With and Without Co-morbid Anxiety”.
Cand.psychol. Pia Lyche holder prøveforelesning for graden ph.d.
I avhandlingen undersøkte hun ulike kognitive funksjoner som oppmerksomhet, hukommelse og eksekutive funksjoner hos pasienter med depresjon med og uten komorbid angst.
Avhandlingen består av tre artikler som alle ble publiserte i internasjonale tidsskrifter.
Hva er ditt forskningstema?
Temaet for min doktorgrad var nevropsykologiske funksjoner hos mennesker som lider av alvorlig depresjon og depresjon i kombinasjon med angstlidelser. Studien viste at pasienter med kombinert depresjon og angst presterte svakere på nevropsykologiske tester sammenliknet med deprimerte og friske kontrollpersoner.
Depresjon og angst er to vanlige psykiatriske lidelser, og de forekommer ofte sammen. Noe som gir et alvorligere sykdomsbilde. Resultatene fra studien viser at tilstedeværelsen av både depresjon og angst hos pasienter fører til mer alvorlige og andre nevropsykologiske endringer enn ved depresjon alene.
Hvorfor forsker du på dette temaet?
Foruten å være interessert i nevropsykologi, var jeg etter flere år som klinisk psykolog klar for å forske og lære mer om mange av problemstillingene jeg møtte til daglig. Derfor søkte jeg et stipendiat ved Psykologisk Institutt ved hjelp av min veileder Professor Nils Inge Landrø.
Depresjon og angst er også to av de mest vanlige psykiske lidelsene og er assosiert med problemer knyttet til kognitiv svikt i ulik grad. Dette påvirker både samfunn, jobb, sosial fungering, fungering i dagliglivet, samt respons på behandling. Følgene av depresjon med angst har vært undervurderte og forskningsresultatene har heller ikke vært entydige.
Hva var den største utfordringen underveis i arbeidet?
Den største og mest tidkrevende biten gjaldt rekrutteringen av pasienter. Mange forskere er helt avhengige av å få rekruttert pasienter eksternt. Selv om både velvilje og interesse fra behandlere og institusjoner virket sterk, ble deres travle hverdag et hinder for å kunne bidra slik de ga uttrykk for innen gitte tidsfrister.
Nevropsykologisk testing på datamaskin
Hva synes du er ditt viktigste bidrag?
I tillegg til å medvirke i et lite forskningsfelt preget av blandede resultater, mener jeg mitt viktigste bidrag var å vise at depresjon kombinert med angst generelt resulterer i et mer alvorlig sykdomsbilde, og gir alvorligere og andre typer nevropsykologiske endringer enn ved depresjon alene. Dette har stor betydning for behandlere, men også forskere på feltet.
Hvilken anvendelse har forskningen din?
Resultatene har relevans for videre forskning på dette, men viktigst er de kliniske implikasjonene for behandlere.
Forskningen viser betydningen av å ha kunnskap om og fokus på denne gruppen pasienter, både med hensyn til utredning og for å kunne skreddersy et behandlingsopplegg som fungerer.
Hvilke utfordringer står fagfeltet ditt overfor i dag?
Det trengs større og flere studier, samt bedre kommunikasjon av forskningsresultatene til bruk for behandlere og personene dette angår.
Hvor går veien din videre?
Jeg vil gjerne forske videre innen nevropsykologi, spesielt med fokus på ulike kliniske grupper, men jeg er også åpen for epidemiologiske og behandlingsrettede prosjekter.
Nå sonderer jeg mulighetene for å finne en forskerstilling, post-doc og/eller en kombinert klinisk/forskerstilling som er interessant, spennende og viktig.
Hvilken nytte tror du at du vil ha av doktorgraden din i ditt videre arbeid?
Doktorgraden har lagt det formelle grunnlaget for meg som fremtidig forsker og hele prosessen har vært svært lærerik og spennende.
Nytten av å inneha en doktorgrad er viktig på mange måter, og jeg gleder meg til å oppleve det i praksis i mine fremtidige jobber.