Hvorfor skader ungdom seg selv?

Urovekkende mange ungdom utfører ikke-suicidal selvskading. I avhandlingen hennes er nevropsykologiske funksjoner med fokus på eksekutive funksjoner blitt undersøkt hos denne ungdomsgruppen.

Avhandlingen består av tre artikler, hvorav én er publisert i et internasjonalt tidsskrift, mens to er under revidering.

Hva er ditt forskningstema?

Jeg har undersøkt nevropsykologiske funksjoner med fokus på eksekutive funksjoner hos ungdom som utfører ikke-suicidal selvskading. Det betyr at de ødelegger kroppsvev med vilje uten å ha til hensikt å begå selvmord. Resultatene viser at ungdom som utfører ikke-suicidal selvskading presterer svakere på tester av eksekutive funksjoner sammenlignet med ungdom som aldri har utført slik atferd.

Eksekutive funksjoner er viktige for å regulere følelser. Resultatene samsvarer med at mange ungdommer sier at de skader seg selv for å regulere følelsene sine.

Et annet funn i studien er at ungdomsjenter som hadde foretatt ikke-suicidal selvskading ble impulsive når serotonin-nivået i hjernene ble midlertidig senket. Funnet antyder at lav serotoninfungering trigger disse jentene til å skade seg selv impulsivt, når de er ute av seg følelsesmessig.

Hvorfor forsker du på dette temaet?

Nyere studier viser at urovekkende mange ungdom skader seg selv. Imidlertid har det vært relativt lite forskning på nevropsykologisk og serotoninfungering i denne ungdomsgruppen. Slik kunnskap kan være av betydning for å forstå hvorfor ungdom utfører selvskadingsatferd.

Jeg ønsket å finne ut mer om dette, fordi kunnskapen kan hjelpe ungdom til å slutte å skade seg selv.

Hva var den største utfordringen underveis i arbeidet?

Den største utfordringen var å være tålmodig med tanke på å få publisert artikler. Denne delen av forskningsarbeidet tar mye lengre tid enn det jeg hadde forestilt meg på forhånd!

Hva synes du er ditt viktigste bidrag?

Funnene fra prosjektet bidrar til å øke kunnskap om hvorfor ungdom utfører ikke-suicidal selvskading, særlig aspektene ved nevropsykologisk og serotoninfungering involvert når ungdom gjør slikt. Dette er et av flere perspektiver, som man bør ha ha kunnskap om for å forstå hvorfor ungdom utfører ikke-suicidal selvskading.

Hvilken anvendelse har forskningen din?

Resultatene fra studien antyder at det er viktig å være oppmerksom på at ungdom man møter i klinikken, og som utfører ikke-suicidal selvskading, kan ha behov for en nevropsykologisk utredning. Det er viktig med en grundig utredning for å kunne gi et best mulig helhetlig terapeutisk tilbud til ungdom som strever med selvskading.

Resultatene fra studien viser at aspekter ved både nevropsykologisk og serotoninfungering kan være involvert i ikke-suicidal selvskading hos ungdom. Det er derfor nødvendig med videre forskning for å undersøke om kliniske intervensjoner, rettet spesifikt mot å forbedre svekkelser i nevropsykologisk- og serotoninfungering, kan hjelpe ungdom med å slutte å skade seg selv.

Hvilke utfordringer står fagfeltet ditt overfor i dag?

Det er behov for mer forskning på årsaker til at ungdom utfører ikke-suicidal selvskading. Vi må se på årsaker fra flere ulike perspektiver - psykologiske, nevropsykologiske og biologiske.

Dessuten kan det være en utfordring å få forskere, som har forskjellige perspektiver på dette fagfeltet, til å kommunisere med hverandre. Kunnskap fra de ulike perspektivene bør integreres på best mulig måte. Dette er viktig for at ungdom som begår ikke-suicidal selvskading får best mulig hjelp.

Hvor går veien din videre?

Jeg har begynt å jobbe som psykolog ved en allmennpoliklinikk i spesialisthelsetjenesten. På sikt kan jeg tenke meg å jobbe både med forskning og klinikk.

Hvilken nytte tror du at du vil ha av doktorgraden din i ditt videre arbeid?

Jeg har lært mye i stipendiatperioden, både når det gjelder prosjektplanlegging og –organisering, samt faglig fordypning og refleksjon. Denne erfaringen har overføringsverdi og vil derfor også være nyttig i andre jobber.

I tillegg gjør doktorgraden at jeg har mulighet til å kunne forske senere.

Av Informasjonsrådgiver Svein Harald Milde og PhD Linn Toril Fikke