Betydningen av maladaptiv perfeksjonisme ved selvmord

Kan veien til selvmord knyttes til en vedvarende streben etter suksess, kombinert med en ekstrem frykt for å mislykkes og en trang til å holde fasaden?

I sin doktorgradsavhandling har Parvin Kiamanesh analysert dybdeintervjuer med foreldre, ektefeller, kjærester, søsken, nære slektninger, og nære venner av seks tilsynelatende vellykkede og ambisiøse menn som på en besluttsom måte hadde tatt sitt eget liv. Et slikt selvmord kommer helt uventet for de pårørende. Disse mennene hadde ikke gjort tidligere selvmordsforsøk, og heller ikke vært i kontakt med psykisk helsevern. Mennene var mellom 20 og 60 år og deres liv hadde vært preget av en maladaptiv form for perfeksjonisme. Enten de var unge eller eldre, hadde de tidlig kommet inn på et spor der de var konstant opptatt av å innfri høye krav og holde frem en presentasjon av seg selv som kompetent og vellykket. De hadde etter hvert utviklet en rigid, lite fleksibel måte å håndtere problemer på. Da den kompetente fasaden sprakk, ga det en dypgripende følelse av skam, og en opplevelse av ikke lenger å være i stand til å prestere. Selvmordet kan dermed ses på som en flukt fra det som den avdøde mannen hadde tolket som irreversible og uopprettelige nederlag.

En sterk lengsel etter anerkjennelse hadde fulgt dem gjennom oppveksten, og denne synes å ha blitt kompensert med et sterkt behov for å leve opp til høye standarder og oppnå suksess. Det som var viktig for disse mennene, var hvordan de ble vurdert av andre, og mer vellykkede - eller i deres øyne mer kompetente – menn.

De seks mennene tok sitt eget liv uten å snakke om det indre følelsesmessige kaos som preget dem i den siste tiden før selvmordet. Dette ble først synlig da beretningene fra alle de nærstående ble sammenholdt. Mennene selv hadde kjempet for å takle det som er ganske vanlige former for motgang i livet, uten å søke hjelp fra andre, verken nærstående eller profesjonelle. Det var derfor vanskelig for de nærmeste å se faren for selvmord i forkant, men ikke umulig ved hjelp av de pårørende å rekonstruere den personlige krisen i ettertid. Deres kapasitet til å løse problemer – og lære av egne feil – var blitt innskrenket.

Nettopp fordi selvmordene kom uventet på de nærstående, har de spurt seg selv om hvordan dette kunne skje, og utforsket dette sammen og hver for seg i ettertid. Da kunne de fleste gi uttrykk for at det nok var faresignaler tilstede, signaler som knytter selvmordene til en maladaptiv form for perfeksjonisme. En slik erkjennelse kan potensielt utnyttes til forebygging av slike selvmord.

Denne kvalitative, intervjubaserte studien er utført ved Folkehelseinstituttet og ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Få har tidligere studert hvordan det kan skje at perfeksjonistiske menn som verken har vært i kontakt med psykisk helsevern, eller gjort tidligere selvmordsforsøk, har tatt sitt liv. Dette utfordrer tidligere studier som legger opp til at selvmord primært kan forklares med henvisning til psykisk lidelse.

Publisert 27. mai 2014 10:39