ADHD-diagnose og medisinering – ikke bare et gode for familien

Mor, barn og far opplever ADHD-diagnosen og medisineringen forskjellig. Mens mødre opplever diagnosen og medisineringen av sitt barn som en lettelse, oppfatter mange barn diagnosen som et stigma. I tillegg plages barna av bivirkninger fra medisinene. 

Fedrene er derimot mer skeptiske til den diagnostiske forståelsen og behandlingen av barnet sitt, men de overlater ansvaret til mor.   

Ulikt syn på diagnosen i familien

Barn opplever ADHD-diagnosen som en trussel mot å være en vanlig gutt/jente. Tre psykiske strategier er fremtredende i barnas forsøk på å håndtere diagnosen:

  1. Avvisende (benekter at diagnosen har noen betydning)

  2. Identifiserende (forstår seg selv med utgangspunkt i diagnosen – den hyppigste)

  3. Forhandlende (det er grader av ADHD)

Diagnosen gjør barnet mer forståelig for mor, men den fører også til at barnet skyves ut av hverdagsforståelsen: ADHD blir den nye kilden til å forklare barnets atferd.

For mange av fedrene kommer det diagnostiske språket i veien for den maskuline forståelsen av sønnen.

Liker ikke medisinen

For barna er medisinen en påminnelse om at de er annerledes. I tillegg fører medisinen med seg ubehag. Noen føler at de ikke er ”seg selv” og noen blir slitne etter å ha tatt medisinen. Flere får vondt i magen, blir kvalme, mister matlysten og/eller får problemer med å sovne om kvelden.

Selv om mange foreldre bekymrer seg for bivirkninger, tyder funnene på at de ikke alltid tar inn over seg det ubehaget medisinene påfører barna.

– Funnene utfordrer tanken om at diagnostisering og medisinering alltid er den beste hjelpen til urolige og ukonsentrerte barn og deres foreldre, sier stipendiat og psykologspesialist Aina Olsvold ved Psykologisk institutt, UiO.

– Det er ikke grunnlag for å konkludere for eller imot praksisen med å diagnostisere og medisinere barn for ADHD på bakgrunn av denne undersøkelsen.

– Det funnene viser er at diagnostisering og medisinering – særlig for barna – får noen uforutsette konsekvenser. Diagnosen påvirker barns identitet og de sosiale relasjonene i familien, og medisinene gir bivirkninger.

ADHD er blant de hyppigst stilte barnepsykiatriske diagnosene i Norge og et flertall av de barna som får diagnosen behandles med et legemiddel.

Hvordan diagnose og medisinering oppleves

I sin doktorgradsavhandling «Når ADHD kommer inn døren» har stipendiat Aina Olsvold undersøkt hvordan diagnose og medisinering oppleves av barna selv og av foreldrene deres. Avhandlingen er basert på en kvalitativ studie der Olsvold har utført to individuelle dybde-intervjuer med nitten barn, og ett dybdeintervju med mor og far hver for seg.

Publisert 24. aug. 2012 14:14 - Sist endret 27. aug. 2012 15:50