Vil forutsi effekten av ADHD-medisiner

Kan vi beregne effekten av ADHD-medisiner? Den problemstillingen har stipendiat Mads Lund Pedersen fått over 3 millioner kroner av Forskningsrådet for å undersøke.

Smilende mann foran to vinduer.

Mads Lund Pedersen har fått nesten 3.3 millioner kroner for å undersøke hvem ADHD-medisinen virker på og hvem den ikke virker på. Foto: Svein Harald Milde

Om lag hver tredje ADHD-pasient har ikke utbytte av medisinene sine. Derfor har det stor betydning å finne ut hvem medisinen virker på og hvem som trenger annen type behandling.

Dessverre har det vist seg vanskelig å forutsi effekten av ADHD-medisineringen på pasientene.

– De som ikke reagerer positivt på medisinene vil kunne få en langt bedre behandling, dersom denne «resistensen» ble oppdaget tidlig, sier Pedersen.

Måle oppmerksomhet og beslutninger

For å kunne forutsi medikamenteffekten på ADHD-pasientene vil prosjektet hans ta i bruk en ny metodetilnærming. Den kombinerer en oppmerksomhetstest utviklet for å diagnostisere mennesker med ADHD, en såkalt Continuous Performance Test (CPT), med en matematisk modell på hvordan vi fatter beslutninger.

– Til daglig tar vi hundrevis av avgjørelser om stort og smått. Mange ADHD-symptomer påvirker hvordan vi tar beslutningene. Beslutningsevnen påvirkes positivt hos pasienter med utbytte av medisiner.

– Med en mer sensitiv og presis analyse vil man lettere oppdage hvem som opplever en positiv effekt av medisiner, understreker Pedersen.

Lovende pilotstudie

I en pilotstudie testet kolleger av Pedersen den nyskapende metoden. De fikk tilgang til data fra en gjennomført studie ved ADHD-klinikken på Sykehuset i Vestfold. 250 voksne medisinert for ADHD gjennomførte en Continuous Performance Test (CPT) før de startet medisineringen og 6 uker inn i behandlingen.

Disse dataene la de inn i modellen for beslutningstaking. Resultatene tyder på at man kan skille pasienter som reagerer positivt på medisinene fra de som ikke har noe utbytte av dem.

– Det gir håp om at det faktisk skal være mulig å forutsi om medisinen vil virke eller ei og dermed kunne gi bedre behandling enn nå, understreker Pedersen.

Metodeskole

Men først må Pedersen reise til USA for å tilpasse og videreutvikle den matematiske beslutningsmodellen. Mobilitetsstipendet han har fått fra NFR dekker et 2-årig opphold i laboratoriet til professor Michael Frank på Brown University, en av pionérene innen det nyskapende fagfeltet «Computational Psychiatry».

– Det er et mål for prosjektet å overføre metodekompetansen og gjøre denne typen analyser tilgjengelig for andre, slik at flere kan bruke modellen til å analysere CPT-data, legger han til.

Andre psykiske lidelser

I det tredje og siste året av mobilitetsstipendet vender Pedersen tilbake til Norge for å overføre metoden.

– Vi vil bruke beslutningsmodellen til å analysere data fra CPT-oppgaven på andre kliniske grupper, mennesker med andre nevrologiske tilstander enn ADHD og friske kontrollpersoner.

Dette vil bli utført på Oslo universitetssykehus og Psykologisk institutt.

– Vi er også nysgjerrige på om metoden kan gi dypere innsikt i beslutningsmekanismer hos andre kliniske grupper som depresjon og schizofreni.

Dersom metoden er overførbar til andre psykiske lidelser vil man kunne sammenligne resultater på tvers av kliniske grupper. Det åpner for mange spennende forskningsprosjekter i fremtiden.


Fakta om prosjektet

  • Mads Lund Pedersen har fått bortimot 3.3 millioner kroner i Fripro mobilitetsstipend av NFR.

  • Stipendet er en 3-årig postdoktor, hvorav to tilbringes i laboratoriet til professor Michael Frank på Brown University, mens sisteåret er tilbake på Psykologisk institutt.

  • Målet med stipendet er å tilegne seg ekspertise og skape et kontaktnettverk i utlandet.

  • Pedersen vil være ansatt som postdoktor ved PSI alle tre årene.

Av Svein Harald Milde
Publisert 10. feb. 2017 08:30 - Sist endret 13. feb. 2024 09:05