De fleste fødselsdepresjoner begynner i svangerskapet

Bare en liten andel mødre blir deprimerte etter fødsel, viser ny norsk studie.

Flertallet blir deprimerte allerede mens de er gravide, ikke etter fødselen, viser ny norsk forskning. Fotoillustrasjon: Colourbox

Den vanlige oppfatningen av fødselsdepresjon er at den begynner i barseltiden, som en følge av fødselen, men stipendiat Eivor Fredriksen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo viser at det motsatte faktisk er tilfellet. De fleste fødselsdepresjoner begynner i svangerskapet og ikke etter at barnet er født.

– Bortimot 17 prosent viste depressive symptomer som nedstemthet og tomhetsfølelse i forbindelse med å få barn. Vi fant at den største andelen nybakte mødre med depressive plager opplevde symptomer allerede i svangerskapet. Disse fortsatte å øke etter fødsel, forklarer hun.

Tre ulike grupper

Eivor Fredriksen. Foto: Tron Trondal/ UiO

Fredriksen fant dessuten at depresjonene forløp ulikt. Over tusen norske kvinner ble undersøkt, for å finne når depresjonssymptomer starter og hvordan de endrer seg gjennom graviditeten og barnets første leveår. Resultatene viste at mødrene i hovedsak kunne deles inn i tre grupper kvinner med depressive plager.

De fleste, rundt 10 prosent av alle mødrene, har depresjonssymptomer i svangerskapet med en svak økning i barseltiden.

– Disse mødrene rapporterte om flere stressende livshendelser, vansker med partnerrelasjonen, tidligere psykiske helseplager og noe lavere utdannelse, forteller Fredriksen.

En mindre gruppe på om lag 4,5 prosent av mødrene opplevde depresjonssymptomer bare under graviditeten. Etter fødselen avtok de depressive plagene. Disse kvinnene rapporterte et høyere nivå av angst og bekymringer knyttet til fødselen og barnets helsetilstand.

Den minste gruppen kvinner - 2,2 prosent - opplevde kun symptomer i barseltiden, etter at barnet ble født. Symptomene var borte i løpet av barnets første år.

Usikker på partner

Fakta om studien

Studien inngår i Liten i Norge-studien, ledet av Vibeke Moe.

Medforfattere på denne studien var Tilmann von Soest, Lars Smith og Vibeke Moe.

1036 kvinner deltok i studien.

Kvinnene tilhørte ni utvalgte helsestasjoner over hele landet, 2 på Vestlandet, 3 i Trøndelag, 1 i Nord-Norge og 3 fra Østlandet.

Kvinnene ble rekruttert i 2011-12, da de kom til sin første ordinære svangerskapskontroll på sin lokale helsestasjon. Barna har blitt fulgt til de ble 18 måneder gamle.

Det er kjent at fødselsdepresjoner kan hemme samspill og tilknytning mellom mor og barn i den avgjørende barseltiden. Nyere forskning har vist at barna har økt risiko for blant annet oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet, angst og depresjon på sikt.– Vi så ulike depresjonsforløp i denne perioden av livet og mønstrene hang sammen med forskjellige psykososiale belastninger, hvorav usikkerhet med partner var en av de mest utslagsgivende faktorene, sier Fredriksen.

– Det foreligger også teorier om hvordan depresjon i svangerskapet kan påvirke fosterets utvikling, men her trenger vi mer forskning.

Bedre behandling

– Våre funn indikerer at det kan være ulike veier inn i en fødselsdepresjon. For oss klinikere og forskere er det viktig å være klar over denne variasjonen, slik at vi kan identifisere underliggende sykdomsmekanismer og prognoser, som kan danne grunnlag for å utvikle mer målrettet forebygging og behandling tidligere i barnas liv, understreker hun.

Fredriksen, som selv er småbarnsmor, legger til at de fleste kvinner, over 80 %, har få eller ingen symptomer gjennom hele perioden.

Nylig mottok hun Psykologisk institutts forskningspris for denne studien, som inngår i hennes doktoravhandling og som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Abnormal Psychology.


Referanse

“Patterns of pregnancy and Postpartum Depressive Symptoms: Latent Class Trajectories and Predictors”, Eivor Fredriksen, Tilmann von Soest, Lars Smith og Vibeke Moe. Journal of Abnormal Psychology.

Av Svein Harald Milde
Publisert 6. jan. 2017 13:51 - Sist endret 11. jan. 2017 09:39