English version of this page

Vi vil ikke tenke på dyret vi spiser

Vi liker kjøtt, men vi liker ikke tanken på at vi spiser et dyr. Forskere konkluderer nå med at vi tenker oss vekk fra hva vi egentlig spiser, for hvis vi tenker oss om, mister vi appetitten.

Bildet av stekt gris med hodet på et fat vekker empati med dyret - og avsky for kjøttet. Forskerne mener funnene deres kan brukes for å få ned kjøttforbruket. Fotoillustrasjon: Kunst & Hohle/ UiO

Når vi forsyner oss av biff, kyllingvinger, pølser og spagetti bolognese, forsyner vi oss samtidig med en solid dose fornektelse. Allerede ved å kalle kjøttet for storfe og ikke ku, har vi skapt en avstand mellom maten vår og dyret som står utpå enga og både kan tenke og føle.

Kjøttparadokset: Vi spiser kjøtt, men vi vil ikke se dyret

– Måten industrien presenterer kjøtt for oss på, påvirker i stor grad lysten vår til å spise det. Appetitten påvirkes både av hva vi kaller kjøttet og hvordan det presenteres for oss, sier forsker Jonas R. Kunst ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hel kylling, kyllinglår, -vinger og fileter og til slutt kyllingkjøttdeig
Deltakerne så bilder av kylling med forskjellig grad av behandling. Fotoillustrasjon Kunst & Hohle/ UiO

Sammen med forskerkollega Sigrid M. Hohle gjennomførte de fem studier i Norge og USA. I den første studien fikk deltakerne se bilder av kjøtt med ulik prosesseringsgrad: en hel kylling, kyllinglår og opphakkede kyllingfileter. Forskerne målte så i hvilken grad folk assosierte bildene med dyret og hvor mye empati de følte.

I studie nummer to fikk deltakerne se bilder av en svinesteik med og uten hode. Forskerne undersøkte så folks assosiasjoner til dyret, og i hvilken grad de følte empati og avsky. De spurte også deltakerne om de hadde lyst til å spise kjøttet, eller om de ønsket et vegetarisk alternativ.

– Vi så at jo mer prosessert kjøttet er, jo enklere blir det å fjerne seg fra ideen om at det kommer fra et dyr. Folk følte også mindre empati med dyret når kjøttet var prosessert. Den samme mekanismen inntrådte da vi fjernet hodet fra grisen. Folk tenkte i mindre grad på at det var et dyr, de følte mindre empati og avsky, og flere fikk lyst til å spise kjøttet.

Folk følte mindre empati med grisen uten hodet. Fotoillustrasjon Kunst & Hohle/ UiO

I en tredje studie fikk deltakerne se to reklamer for lammekoteletter, én med et bilde av et lams ansikt, en annen uten. Bildet av lammet gjorde folk mindre villige til å spise lammekotelettene, og de følte også mer empati med dyret.

Gjør dyret spiselig

Filosofer og dyrevernforkjempere har lenge hevdet at vi spiser kjøtt fordi hjernen vår hjelper oss til ikke å tenke på hva vi spiser, og slik reduseres følelsen av ubehag. Dette kalles «disassosiasjons-hypotesen». Også kjendiser har frontet denne påstanden. Facebook-gründer Mark Zuckerberg bestemte seg for i ett år kun å spise kjøtt som han slaktet selv, og han uttalte at «mange mennesker glemmer at et levende vesen må dø for at du skal spise kjøtt». Vegetarianer Paul Mc Cartney har konstatert at «hvis slaktehus hadde glassvegger, ville alle være vegetarianere».

Reklame for lammekoteletter med og uten lam
Reklame for lammekoteletter med og uten lam. Fotoillustrasjon: Kunst & Hohle/ UiO

Kunst og Hohle er de første forskerne som tester hypotesen empirisk, og resultatene fra alle de fem studiene støtter opp under det som lenge har blitt hevdet: Ved å distansere oss fra tanken på hva vi spiser, reduserer vi ubehaget, og lysten til å spise kjøtt øker.

Mens forskerne i de tre første studiene undersøkte prosesseringsgrad og presentasjon, så de i de to andre studiene nærmere på ordbruk. De fant at ordene «gris» og «ku» i menyen i stedet for «svin» og «biff» minsket folks lyst til å spise kjøtt. Ordvalget preget også folks opplevelse av empati og avsky. Til sist undersøkte forskerne effekten av å bruke ordet «harvest» («høste») slik det i dag gjøres i USA. Mens ordet tradisjonelt har vært brukt om høsting av planter, brukes det i dag i økende grad om slakting av dyr. Også her så forskerne en tydelig effekt: Når ordet «harvest» ble brukt, følte folk mindre empati med dyret enn ved bruken av ord som «slaughtered» eller «killed». 

Noen mer følsomme for bilder og ordvalg

Førsteamanuensis Egil Nygaard som har ledet den unike studien.
Postdoktor Jonas R. Kunst. Foto: Privat

Over 1000 personer deltok i studiene totalt sett, og de fleste spiste kjøtt. Disse strevde i ulik grad med kjøttspising i hverdagen. Alle lagde en mental distanse til dyret. Særlig gjaldt dette de som var mest sensitive overfor dyreassosiasjonen kjøttet ga dem i det daglige. Hos disse personene preget presentasjonen og ordvalget i spesielt stor grad opplevelsen av empati, avsky og lysten til å spise kjøtt.

– Vi testet ikke om disse sensitive personene spiste mindre kjøtt enn andre i utgangspunktet. Vi har imidlertid alle en viss sensitivitet latent i oss, men måten kjøtt blir presentert på gjør at denne sjelden aktiveres, sier Kunst.

Han forteller at han selv ikke er vegetarianer, men at han har blitt mer bevisst på kjøttkonsumet sitt etter å ha gjennomført disse studiene. 

Kan redusere kjøttforbruket

Mange innbyggere i vestlige land har et høyere kjøttforbruk enn det som er anbefalt. Forskere vet at høyt inntak av rødt eller prosessert kjøtt kan øke risikoen for flere typer sykdommer. Et mer plantebasert kosthold er også mer ressursbesparende og miljøvennlig.

– Først og fremst støtter forskningsresultatene en linje av filosofer og dyrevernforkjempere som har sagt at måten kjøtt blir presentert og omtalt på i vår kultur, gjør at vi konsumerer mer av det.

Resultatene publisert i tidsskriftet Appetite kan trolig hjelpe myndighetene med å begrense vårt kjøttkonsum.

– Et effektivt tiltak fra myndighetenes side kan være å presentere bilder av dyrene i kjøttreklamer eller kontekster hvor kjøtt blir konsumert. Men viljen til å gjøre dette er trolig begrenset, fordi det er sterke interesser som tjener på vårt kjøttkonsum, sier postdoktor Jonas R. Kunst.

Av Silje Pileberg
Publisert 6. okt. 2016 09:57 - Sist endret 7. okt. 2016 13:36