English version of this page

Barn av rusmisbrukere følges ikke opp

Norske helsemyndigheter har ikke opprettet et eget oppfølgingsprogram for barn født av rusavhengige mødre, trass i at denne gruppen har behov for det.

En liten jente sitter på bakken med knærne mot brystet.

Barn som blir påvirket av heroin og blandingsmisbruk i mors mage må følges opp helt inn i skolealder, mener førsteamanuensis Egil Nygaard. Fotoillustrasjon Colourbox.com.

– Mange barn av rusmisbrukere sliter på flere områder i livet og trenger tett oppfølging frem til og med de har begynt på skolen, sier førsteamanuensis Egil Nygaard ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Han etterlyser et koordinert og faglig godt tilbud som følger disse sårbare barna frem til etter skolestart, for å forebygge problemer på skolen, utvikling av problematferd, aggresjon, angst og depresjon.

– Vi må fange dem opp tidligst mulig, slik at vi kan sette inn gode støttetiltak og unngå negative spiraler, påpeker han.

Påvirket i magen

For det er i barndomsårene, allerede i fosterlivet, at fremtiden stakes ut, ifølge forskernes siste studie nylig publisert i tidsskriftet PlosOne.

Nygaard, som forsker ved Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon - utpekt som verdensledende forskningsmiljø ved Universitetet i Oslo, fikk følge 98 barn fra fosterstadiet til de ble unge voksne.

50 av barna hadde blitt utsatt for rusmisbruk i fosterlivet, mens 48 var kontrollpersoner uten kjente risikofaktorer ved fødsel. Alle barna ble født på 90-tallet.

– Da var behandlingstilbudet til gravide mødre med rusproblemer dårligere enn det er i dag. Tilbudet til mødrene har blitt bedre, men barna mangler fremdeles tilbud om oppfølging, sier Nygaard.

Sykepleier tilpasser en pasient før vedkommende skal inn i en MR-skanner.
Langtidsstudien har tatt i bruk forskjellige metoder, blant annet MR-skanneren på Riskhospitalet. Foto Terje Heiestad/UiO

Født med abstinenser

Målsetningen med prosjektet var å se hvordan det går med barn som har blitt eksponert for heroin eller blandingsmisbruk i mors mage.

Studien viser blant annet at de gjennomsnittlig ble født noe tidligere, med mindre hodeomkrets og lavere fødselsvekt enn sammenligningsgruppen.

En stor andel av spedbarna ble diagnostisert med neonatalt abstinenssyndrom (NAS) den første tiden og behandlet for dette.

Sluttrapporten til deltakerne i prosjektet er nå klar og resultatene kan deles inn i tre hovedfunn.

Portrettbilde av en smilende mann.
Førsteamanuensis Egil Nygaard. Foto: Tron Trondal/UiO
  1. Det er store individuelle forskjeller i risikogruppen

  2. Risikogruppen har generelt sett større problemer sammenlignet med kontrollgruppen

  3. Problemene til barna i risikogruppen økte frem til tidlig skolealder

Store individuelle forskjeller

Risikogruppen bestod av enkelte ungdommer som klarte seg bra, mens andre strevde på flere forskjellige områder. Til tross for at noen av ungdommene skåret høyt på de kognitive (mentale) testene, gjorde risikogruppen det gjennomsnittlig dårligere enn sammenlikningsgruppen.

– Spennet var stort. Mens en av deltakerne var irritert over å måtte ta opp et fag for å komme inn på medisinstudiet, var det flere som hadde store hjelpebehov, sier Egil Nygaard.

– Man må huske på at forskjellene mellom gruppene i prosjektet er gjennomsnittlige og ikke gjelder enkeltpersoner. Vi bør derfor være forsiktige med å generalisere om hvordan det går med disse barna, forklarer han.

Pasient i en MR-skanner.
Hjernene til barna i risikogruppen hadde noe mindre hodeomkrets og lavere fødselsvekt enn barna i sammenligningsgruppen. Foto: Terje Heiestad/UiO

Slet med mye

Selv om enkelte klarte seg bra, var forskjellene mellom de to gruppene generelt sett store. De begrenset seg ikke bare til å gjelde spesifikke egenskaper, som impulskontroll, men gjaldt mange viktige egenskaper og områder i livet.

Om studien

Barna har vært testet åtte ganger fra syv måneder til ungdomsalder.

Omsorgsforeldrene har fylt ut spørreskjemaer om barnets adferd seks ganger gjennom oppveksten, og om helse to ganger.

Barna er videofilmet fire ganger.

Hjernen er undersøkt med MR da de var rundt 11 år og så i ungdomsalderen.

Ungdommene er intervjuet og har besvart spørsmål om egen adferd, følelser, relasjoner, rusproblemer, seksualadferd, livskvalitet og sosial støtte. Omsorgsforeldrene har gitt tilsvarende informasjon.

Studien ble startet av Vibeke Moe, Kari Slinning og Lars Smith ved Psykologisk institutt og Aline Spedbarnsenter.

Prosjektet i ungdomsalder er utført av Egil Nygaard og ledet av Kristine Walhovd i samarbeid med Kari Slinning og Vibeke Moe ved PSI og Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør.

Både lærere og foreldre rapporterte at risikogruppen hadde flere problemer med generell fungering enn sammenlikningsgruppen, blant annet konsentrasjonsvansker og regulering av atferd og følelser.

– Dette stemmer også med funn vi har fra tidligere, da vi testet forskjellige kognitive ferdigheter, som ordforståelse, finmotorikk og hukommelse hos begge gruppene i ungdomsalder, legger Nygaard til.

Kritisk periode

Forskjellene mellom sammenlikningsgruppen og risikogruppen økte også frem til og med skolealder. Dette så ut til å være en avgjørende tid for barna, ifølge studien.

De kognitive testresultatene, sammen med lærernes og foreldrenes rapportering fra oppfølgingstidspunktene (4 ½ og 8 ½ år) om barnas atferd, viser at gruppeforskjellene i kognitive evner, samt problemer med regulering av emosjoner og atferd, økte fra spedbarnsalder fram til og med skolealder.

Førskolelærerne rapporterte om problemene allerede ved 4 ½ års alder, mens foreldrene rapporterte om mest forskjeller først ved 8 ½ års alder.

Imidlertid så det ikke ut til at disse gruppeforskjellene økte ytterligere i tidsrommet mellom undersøkelsen i 8-9 års alder til deltagerne var blitt ungdommer.

Ungdommene rapporterte derimot om mer psykiske helseplager enn sammenligningsgruppen. Særlig gjaldt det depresjon og vansker med konsentrasjon og uro tilsvarende ADHD. 

Av Svein Harald Milde
Publisert 23. sep. 2016 11:36 - Sist endret 9. feb. 2024 10:36