English version of this page

Derfor ser vi på vakre ansikter

Få andre synsinntrykk kan sammenlignes med interessen vi vier et ansikt. Ny doktoravhandling viser at hjernen belønner oss for å se på vakre ansikter.

En smilende kvinne foran en dataskjerm.

Doktorgradsstipendiat Olga Chelnokova med ett av ansiktene som forsøkspersonene i studien bedømte. Foto: Svein Harald Milde og Guro Løseth, UiO.

Et glimt av et ansikt er nok til å gi oss en hel mengde informasjon om personen vi har foran oss. Er det kjentfolk? Mann eller kvinne? Glad eller sint? Fin eller kjekk?

I sin doktoravhandling har Olga Chelnokova ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo utforsket hvordan vårt visuelle system lynraskt retter oppmerksomheten mot den viktigste informasjonen i en annens ansikt. Studien viser at evolusjonen har gjort oss til ansiktseksperter.

– Vi er veldig nysgjerrige på menneskeansikter, leser historier i dem og vurderer deres estetiske verdi, sier Chelnokova.

Vakre ble enda penere

Sammen med kolleger i forskningsgruppen The Hedonic Pharmacology lab undersøkte hun hvordan belønningssystemet i hjernen, et system dypt inne i hjernestrukturen, som finnes hos alle pattedyr, trolig er svært viktig for at vi skal like attraktive ansikter.

– Belønningssystemet er den delen av hjernen som sprer glede og velvære for eksempel når vi spiser godteri eller vinner i lotto. Det ser ut til at det samme systemet sprer glede og velvære når vi ser et pent ansikt, sier hun.

Tidligere forskning har vist at mennesker er nokså enige om hvor attraktive ansikter er. Forskerne lot deltakerne i studien se bilder av ansikter som var rangert som mer, mindre og middels attraktive. Dette skjedde etter at deltakerne hadde fått en liten dose morfin, et stoff som stimulerer belønningssystemet.

– Deltakerne vurderte pene ansikter som enda penere og anstrengte seg for å se mer på dem ved at de trykket en knapp for å se lenger på bildet. Særlig så de lengre på øynene. Når belønningssystemet derimot var blokkert ved hjelp av et annet medikament, rangerte de pene ansikter som mindre pene, forteller Chelnokova. 

Forskerne så ingen effekt fra medikamentene når bilder av middels eller mindre attraktive ansikter ble vist.

Evolusjonsteori

Forskerne tror belønningssystemet i hjernen har utviklet seg slik at det forsterker en atferd som er bra for evolusjonen. Mange av oss ønsker å finne en partner og få barn, noe som er et nødvendig behov om menneskeheten skal føres videre.

– Tidligere forskning har vist at ansiktsattraktivitet har koblinger til helse og god reproduktivitet, altså evnen til å føre genene våre videre. Vi kan bare spekulere i om evolusjonen har gjort at vi liker, og ønsker, å se mer på attraktive ansikter enn andre, sier Chelnokova.

Hun understreker at belønningssystemet i hjernen gir en umiddelbar reaksjon, en ekstra nytelse, men at systemet langt fra alltid styrer atferden vår.

– For eksempel kan vi ikke spise sjokolade hele tiden, fordi det ikke er sunt. På samme måte er det mange faktorer som bidra til et godt kjærlighetsforhold, ikke bare om partneren er attraktiv. Men dette får vi mer kunnskap om etterhvert som vi blir kjent med et annet menneske, sier Chelnokova.

Søker blikkontakt

Smilende kvinne med et fargemønster over ansiktet som viser hvor folk ser mest.
I løpet av få sekunder skanner vi et ansikt. De fargerike områdene viser hva vi ser mest på. De røde områdene får aller mest oppmerksomhet, de blå minst. Her på et bilde av forskeren selv, Olga Chelnokova. Foto: Lasse Moer, UiO.

En annen studie i doktorgraden hennes er gjort i samarbeid med kolleger ved Psykologisk institutt. Her viste forskerne 3D-bilder av ansikter for en gruppe deltakere og fulgte øyebevegelsene deres. Slik kunne forskerne registrere hvilke deler av ansiktet deltakerne så på da de ble spurt om de gjenkjente noen av ansiktene. Deltakerne fikk se ansiktene både forfra og fra siden.

– Å gjenkjenne samme person fra ulike vinkler kan være vanskelig, for personer kan se svært forskjellige ut, forklarer Chelnokova.

Forskerne så at 3D-informasjon om ansiktsstruktur hjelper oss å gjenkjenne ansikter fra ulike vinkler. De så også at vårt visuelle system styrer oppmerksomheten mot ansiktsdeler som fòrer oss med viktig informasjon fort, som øynene.

– Det er godt dokumentert at øynene er viktige når vi skal vurdere andre mennesker. For eksempel er det vanskelig å gjenkjenne noen hvis øynene ikke synes, og om noen lyger til oss, kan vi ofte se det nettopp i øynene deres. Generelt er det øynene som forteller oss mest hvis vi skal forstå hva en annen person føler, sier Chelnokova.

Også nesen og kinnene viste seg å være viktige for deltakerne i studien, særlig når de så et ansikt i 3D-format.

Påvirker atferden vår

Også tidligere studier har koblet belønningssystemet til hvordan vi opplever andre mennesker. I de studiene har forskere skannet forsøkspersonenes hjerner samtidig som personene har sett bilder av ansikter, og forskerne har sett økt aktivitet i belønningssystemet når mennesker ser på attraktive ansikter.

De tidligere studiene har imidlertid bare vist at aktivitet i belønningssystemet henger sammen med opplevelsen av et vakkert ansikt. De har ikke testet om aktiviteten faktisk påvirker hvor godt mennesker liker ansikter de ser.  

Resultatene fra Chelnokovas studier er de første som har tydet på at endret aktivitet i belønningssystemet faktisk skaper atferdsendring, ved at forsøkspersonene likte attraktive ansikter bedre og ønsket å se lenger på dem.

Av Silje Pileberg
Publisert 2. nov. 2015 16:05 - Sist endret 9. feb. 2024 14:51