English version of this page

Legepraksis øker risikoen for selvmord

Pasienter som har forsøkt å ta livet sitt med medikamenter, får utskrevet mer medisin etter selvmordsforsøket, ikke mindre.

En persons hode ligger på et bord med piller.

To ease the pain av Kate Sumbler tilgjengelig på Flickr under en Creative Commons Attribution Licence.

Det er det oppsiktsvekkende funnet i en fersk studie fra Psykologisk institutt. Forskerne har undersøkt pasienter som ble innlagt med selvpåført forgiftning ved utvalgte norske sykehus. Ved hjelp av opplysninger fra det norske reseptregisteret har de undersøkt hvor store mengder reseptbelagte medisiner pasientene hentet ut i tiden før og etter selvmordsforsøket.

Overraskende nok viste det seg at pasientenes medisintilgang, som allerede var høy i utgangspunktet, ble enda høyere etter at de hadde forsøkt å ta livet sitt med medisiner, uavhengig av om medikamentene var mot mentale eller fysiske lidelser.

Medisiner er både hjelp og risiko

‒ Det er velkjent innen selvmordsforskning at mennesker som befinner seg i en akutt suicidal krise, har økt risiko for selvmord eller selvmordsforsøk hvis de har enkel tilgang til midler å gjøre det med, som for eksempel medikamenter, forteller postdoktor Bergljot Gjelsvik, som er hovedforfatteren bak studien.

‒ Vi vet også at utskriving av medisiner, både for mentale og fysiske lidelser, har økt dramatisk de siste tiårene. Vi var interessert i å finne ut mer om hvordan disse faktorene hang sammen. Medikamenter har den iboende tvetydigheten at de både er ment å hjelpe, og samtidig kan brukes til selvskading og selvmord. Vi har i en tidligere studie funnet at når pasienter legges inn på sykehus med selvpåførte forgiftninger, så har de som oftest tatt medikamenter som de har fått forskrevet av lege.

Forventet nedgang

Portrettbilde av en kvinne.
Postdoktor Bergljot Gjelsvik. Foto: Warren Orchard, Universitetet i Oxford.

Av de som legges inn på sykehus etter selvmordsforsøk, har omtrent 90 prosent forsøkt å forgifte seg selv. Derfor er det åpenbart at å minske tilgangen til medikamenter, kan være viktig for å forhindre selvmord. Risikoen for nye forgiftninger i tiden etter episoden, er høy. Forskerne forventet derfor en nedgang i tilgangen til reseptbelagte medikamenter etter innleggelsen. Isteden fant de altså at pasientene i undersøkelsen fikk tilgang til enda mer medikamenter etter selvmordsforsøket.

I en tidligere studie har forskerne dokumentert at denne pasientgruppen i utgangspunktet har tilgang til mye mer medikamenter enn befolkningen forøvrig.

‒ Vi vet ikke hvorfor disse pasientene får mer medikamenter etter forgiftningsepisoden, men man kan tenke seg flere mulige årsaker. Det kan tenkes at sykehusinnleggelsen har fungert som et varsko til legen om at pasienten har lidelser som ikke er oppdaget tidligere, og derfor behøver mer medisiner. I så fall kan økningen faktisk bety at de får bedre oppfølging enn før. Men vi så en økning både i medikamenter mot psykiske plager og mot fysiske plager, og vi tror ikke det er sannsynlig at pasientene plutselig skulle få betydelig flere fysiske plager etter innleggelsen enn før, sier Gjelsvik.

Komplekse helseproblemer

Fra før vet man at pasienter som står i fare for å forsøke å begå selvmord, generelt har dårligere helse enn resten av befolkningen. Men man vet for lite om hvordan pasientens oppfatning og tanker omkring egen helse, henger sammen med legens beslutning om å skrive ut medikamenter.

‒ Legen vil antakelig gjerne gjøre noe for pasienten, og hva slags virkemidler har hun til rådighet? Et opplagt tiltak er å skrive ut medikamenter. Vi ønsker ikke en forenklet debatt for og imot forskriving av medisiner til denne gruppen, for det er liten tvil om at tilgang på mange medikamenter har stor nytte for mange med komplekse helsetilstander. Men hvis ett av problemene pasienten strever med, er gjentatt selvmordsfare, vil stor tilgang på medikamenter medføre en betydelig risiko.

‒ Vi mener resultatene gjør at man kan stille spørsmål om vi medikamentbehandler tilstander som krever en mer omfattende og sammensatt oppfølging. Vi har lite kunnskap om hva slags hjelp norske pasienter får utover medikamenter, men kanskje tenker vi ikke tilstrekkelig helhetlig omkring oppfølging av suicidale pasienter, påpeker Gjelsvik.

Vanskelig dilemma

Legen står altså i et vanskelig dilemma fordi medisiner kan representere både en hjelp og en fare. Men hvordan skal man begrense pasientens tilgang til medisiner de kan bruke til å skade seg selv med, samtidig som man forsøker å gi god hjelp?

‒ En implikasjon av våre resultater er at leger må ha økt bevissthet omkring det å skrive ut medisiner til pasienter med denne typen historikk. Men slikt er ikke lett å gjennomføre. Forskning har vist at leger ikke uten videre endrer på en innarbeidet forskrivningspraksis. Det har vært viktige diskusjoner om farer ved enkeltmedikamenter, men den totale medikamenttilgangen pasienter har, er blitt viet overraskende lite oppmerksomhet, sier Gjelsvik.

Vil gi leger bedre oversikt

Hun mener det bør diskuteres om leger bør få tilgang til informasjon om pasientens totale medisinuthenting for å hjelpe dem med å treffe bedre beslutninger. I dag kan pasienter få utskrevet flere resepter hos ulike leger, uten at den enkelte lege nødvendigvis vet om de andre forskrivningene.

‒ Det er ikke uproblematisk å skulle gi leger en slik oversikt fordi det kan komme i konflikt med pasientens personvern, men jeg mener likevel at dette er noe vi bør tenke på. Noe annet som bør tas med i legens vurdering, er pasientens familie. Vi vet fra før at suicidal atferd er noe som går igjen i familier. Å forskrive medikamenter til sårbare pasienter, er derfor potensielt å forskrive til sårbare familiemedlemmer. Derfor er det viktig at legen diskuterer familiens eventuelle sårbarhet åpent med pasienten, for eksempel hvordan medisiner kan lagres trygt hjemme for at ikke familiemedlemmer skal ha tilgang til dem, mener Gjelsvik.

Resultatene av studien er publisert i tidsskriftet PLOS ONE. Studien ble utført i samarbeid med forskere fra Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oxford i Storbritannia.

Av Kjerstin Gjengedal
Publisert 17. juli 2014 08:35 - Sist endret 9. feb. 2024 11:35