English version of this page

Mobber ungdom som røyker

Før var det kult å røyke. I dag er det problemungdom som tviholder på sigaretten.

Unge røykere har mistet sin status. Foto av iwishiwashannah via Flickr. Lisens CC BY 2.0

Langt færre ungdommer røyker i dag enn for 12 år siden. Mens 24 prosent av Norges 16-17-åringer røykte daglig i 2002, var andelen redusert til 7 prosent i 2010, ifølge en ny studie ved Universitetet i Oslo. Men dagens unge røykere har flere problemer enn forgjengerne tidlig på 2000-tallet.

Røyking er ut

– Reduksjonen er dramatisk, og røykeloven fra 2004 har trolig betydd mye. Men samtidig som nedgangen er svært positiv, ser vi også tegn på at de som røyker nå, blir stigmatisert. Det er ikke nødvendigvis de kule og populære som røyker lenger, sier professor Tilmann von Soest ved Psykologisk institutt.

Sammen med professor Willy Pedersen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi har han studert utviklingen hos norske 16- og 17-åringer. Studien baserer seg på en spørreundersøkelse besvart av rundt 3000 elever ved norske videregående skoler, først i 2002, og så i 2010. Det var i hovedsak de samme skolene som var med på begge undersøkelsene, og skolene var spredt over hele landet.

I 2002 var røykerne mer populære enn ikke-røykerne. I 2010 hadde populariteten sunket: Ifølge egne betraktninger var de nå like populære som ikke-røykerne.

Blir oftere mobbet


Tilmann von Soest. Foto: Lasse Moer/ UiO

Undersøkelsen viste også at røykere er langt mer utsatt for mobbing nå enn før. Mens 5 prosent av både røykere og ikke-røykere ble mobbet hver uke i 2002, hadde mobbingen av ikke-røykere sunket til 3 prosent i 2010. For røykerne var det imidlertid motsatt: 7 prosent av røykende ungdommer ble mobbet minst en gang i uken i 2010.

– Det betyr at de som røyker i dag, har mer enn dobbelt så høy risiko for å bli mobbet som ikke-røykere. Dette er bekymringsverdig, advarer von Soest.

Både i 2002 og 2010 hadde røykerne dårligere psykisk helse enn ikke-røykerne. De hadde flere depressive symptomer, høyere alkoholforbruk, høyere cannabisbruk og større grad av atferdsvansker. Dette hadde ikke endret seg i årene som var gått.

Mindre oppmerksomme foreldre

At antallet røykende nordmenn har gått ned etter innføringen av røykeloven, har også blitt dokumentert i andre undersøkelser.

Det nye med Pedersen og von Soests røyketall var at forskerne så nærmere på hvordan dagens unge 16- og 17-årige røykere har det på en rekke områder i livet, samt at datagrunnlaget var omfattende, med høye svarprosenter.

– Vi så at røykerne i 2010 hadde forholdsvis dårligere skolekarakter enn i 2002. De hadde lavere ambisjoner og mindre oppmerksomme foreldre som oftere drakk seg beruset.

Ikke kult lenger

Spørreundersøkelsen gir lite informasjon om hva som er årsaken til de endringene man nå ser. For eksempel sier den ingenting om hvorfor røykere blir mer mobbet enn før. 

– Det er et eller annet med det sosiale miljøet som røykere  i dag er i, som ikke var der tidligere. Det kan være at ungdommer nå blir mer mobbet fordi de røyker, men det kan også være at de har noen problemer i utgangspunktet som gjør at de lettere blir mobbet, sier von Soest og fortsetter:

– Det er ikke så lenge siden røyking var forbundet med noe kult blant ungdommer. Tidligere var nok dette en stor del av unges motivasjon for å røyke. Men nå er det ikke så kult lenger, mye fordi det er langt færre jevnaldrende som gjør det.

I forskningsmiljøene er den såkalte «hardening-hypotesen» mye diskutert. Ifølge denne hypotesen vil det, når antallet røykere går ned, etter hvert bli de sårbare menneskene med problemer som tviholder på røyken. Flere studier har undersøkt hvorvidt dette stemmer for voksne, og resultatene er sprikende.

– For å kunne bekrefte eller avkrefte hypotesen, trenger vi gode data. Det har vi ikke hatt tidligere. Vår studie tyder på at hypotesen stemmer når det gjelder ungdommer, i hvert fall når det gjelder vanskelige familieforhold og andre sosiale aspekter, sier von Soest.

Trenger målrettede tiltak

Han mener studiens resultater indikerer at man bør starte målrettede tiltak mot ungdommer som i dag begynner å røyke.

– Dette ser ut til å være en gruppe som er spesielt sårbar for mobbing og andre utfordringer. Vi trenger tiltak som ikke bare retter seg mot røykingen, men også mot andre problemer de kanskje sliter med. Skolen kan være en god arena for å fange opp dem det gjelder. Det vil handle om i gjennomsnitt én til to personer i hver klasse, sier han.  

Mens andelen røykere har gått ned, har snusingen økt. Ifølge von Soest kan snus ha overtatt den sosiale stillingen som røyk hadde tidligere.

– Snus har blitt mer akseptert, også blant jenter. I fagmiljøene er det store diskusjoner om hvorvidt det er positivt at snus tar sigarettenes plass. Også snus kan medføre helseproblemer for de som bruker det, avslutter Tilmann von Soest. 

Referanse:

Hardcore Adolescent Smokers? An Examination of the Hardening Hypothesis by Using Survey Data From Two Norwegian Samples Collected Eight Years Apart. Tilmann von Soest og Willy Pedersen (2014) i Nicotine & Tobacco Research.

Av Silje Pileberg
Publisert 30. sep. 2014 09:44 - Sist endret 24. feb. 2016 13:55