English version of this page

Avslører lykkepillens sanne ansikt

Antidepressiva kan få oss til å unngå øyekontakt med andre mennesker. Denne overraskende effekten kommer fram i en ny studie fra Psykologisk institutt.

Antidepressiva ser ikke ut til å påvirke sinnstemningen vår, men hva vi retter oppmerksomheten mot. Punktene på ansiktet viser hvor forsøkspersonene rettet blikket etter å ha tatt én enkelt pille. De unngikk øyekontakt. Fotoillustrasjon: Rune Jonassen/ UiO

Allerede etter første pille begynner menneskekroppen å reagere, ifølge en studie gjennomført ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. Studien kan være første skritt på veien mot en mer individualisert behandling av psykiske lidelser.

– En del pasienter som får antidepressiva unnviker blikket til andre personer og effekten ser ut til å inntreffe veldig fort, sier postdoktor Rune Jonassen.

– Hos flere av kvinnene i studien så vi en reaksjon som minte om en angsteffekt. Dette så vi ikke hos kontrollgruppen. Det er kjent at antidepressiva kan gi en følelse av uro i starten, det har blitt kalt en bivirkning. Nå kan det se ut som om dette ikke er en bivirkning, men at det er en del av lykkepillens faktiske virkning, fortsetter Jonassen.

Ulik effekt

Ifølge tall fra Reseptregisteret brukte 312.877 nordmenn antidepressiva i 2013. Langt ifra alle merker en positiv effekt.

Studenter og forskere ved Psykologisk institutt ville teste medikamentet på en annen måte enn legemiddelindustrien vanligvis gjør. I stedet for å spørre brukerne hvilken effekt de opplever over tid, ga de et utvalg friske, unge kvinner én dose hver med det antidepressive medikamentet citalopram. Så studerte de hvordan denne enkeltdosen påvirket kvinnenes øyebevegelser.

Rune Jonassen. Foto: Privat

Kvinnene fikk se bilder av nøytrale menneskeansikter på en dataskjerm. Under skjermen ble det plassert en såkalt «eye-tracker», som skulle registrere lysrefleksjonen fra kvinnenes øyne. Ved å fange opp denne refleksjonen, kunne forskerne måle presis hvor blikket vandret.

Hva betyr det så når blikket vårt søker å unngå andre menneskers øyne? Ifølge tidligere forskning, er dette et tegn på at vi er engstelige og urolige. Vanligvis ser vi først mot andre menneskers øyne, så nese og munn for å oppfatte sinnsstemninger. Men er vi urolige eller engstelige, kan vi helt ubevisst unngå å se andre mennesker i øynene.

Unngår det ubehagelige

Forskerne tror at denne ubevisste tendensen til å unngå menneskers øyne blir værende utover i behandlingsløpet, og at nettopp dette kan bidra til at lykkepillen hjelper enkelte til å komme ut av fastlåste tankemønstre. Vi unngår rett og slett å observere det som kan være ubehagelig.

– Mange mennesker som går på antidepressiva forteller at de føler seg mer følelsesmessig avflatet. Det vi finner støtter opp under dette. Lykkepillene ser ikke ut til å endre sinnsstemningen direkte, men de endrer hva vi legger merke til i omgivelsene, sier Jonassen.

For deprimerte mennesker kan en slik effekt være gunstig, mener han.

– Depresjon er kjennetegnet ved at man låser seg inn i mønstre. Man ser mer på negative aspekter ved omgivelsene. Hvis man klarer å bryte disse mønstrene, kan det være veldig nyttig. Det ser ut som lykkepillen gjør oss mer fleksible, mer formbare.

Framtidens legebesøk

Selv om det var en merkbar forskjell på gruppen kvinner som fikk medikamentet og de som ikke fikk det, var det også store forskjeller innad i gruppene. Det var ikke alle som fikk medikamentet som endret måten de så på ansikter på.

– Å bruke én form for behandling på alle pasienter kan se ut som et blindspor, sier Jonassen.

Fakta

Studien er gjennomført ved Forskningsenhet for klinisk nevrovitenskap, som ledes av professor Nils Inge Landrø.

Den springer ut av et samarbeid med professor Catherine Harmer ved Universitetet i Oxford, som er vidt kjent for sine studier av tidlige effekter av antidepressiva.

Materialet ble innhentet av profesjonsstudenter ved Psykologisk institutt.

Individualisert behandling av psykiske lidelser er et stort satsingsområde for både norsk og europeisk forskning. La oss tenke oss et scenario der du går til legen og forteller om problemene dine. Hun gir deg ingenting, skriver ikke ut noen resept. I stedet ber hun deg ta en test. Testen skal hjelpe henne til å forstå hvilken behandling som vil være den beste for akkurat deg.

– Vi kan tenke oss et behandlingsløp der helsevesenet bruker informasjon fra studier som vår til å predikere hvem som vil ha nytte av en type behandling. Det vi har gjort, er første skritt på veien mot en mer individualisert behandling. Skal vi komme dit, må det forskes mer på menneskets grunnleggende mekanismer, sier Rune Jonassen.

Referanse:

A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. R. Jonassen, O. Chelnokova, C. Harmer, S. Leknes og N. I. Landrø (2014) i Psychopharmacology.

Av Silje Pileberg
Publisert 21. nov. 2014 08:30 - Sist endret 24. feb. 2016 13:52