LAR-barna: Normal intelligens, men svekket impulskontroll

Mødre som har fått metadon- eller subutexbehandling gjennom svangerskapet får barn med normal intelligens, men dårligere finmotorikk og impulskontroll. Det viser resultatene fra en prisbelønnet studie.

– Barna har normal intelligens og utvikling, men de har vanskeligheter med motorikk og selvregulering, understreker Carolien Konijnenberg.  Fotoillustrasjon: Colourbox

Forsker Carolien Konijnenberg ved Psykologisk institutt har mottatt H.M. Kongens gullmedalje for doktorgraden «A prospective study of the cognitive development of children prenatally exposed to opioid maintenance treatment (OMT)».

Studien er del av det første norske prosjektet som har studert hvilke følger metandon- eller subutexbehandling under svangerskapet får for barn på lang sikt. Slik behandling, såkalt legemiddelassistert rehabilitering (LAR), er i dag den nasjonalt anbefalte behandlingen til gravide rusavhengige kvinner.

- Vi så at barna har normal intelligens og normal utvikling, men de har vanskeligheter med motorikken. De har også problemer med å regulere atferden sin, sier Konijnenberg.

Uutforsket tema

I 1998 ble legemiddelassistert rehabilitering et landsdekkende tilbud i Norge. Kvinner som får denne behandlingen har tidligere slitt med et tungt rusmisbruk. Behandlingen innebærer at de erstatter bruken av opiater, som regel heroin, med medikamenter som metadon og subutex. Dette skal hindre abstinenser og tilbakefall til heroin. Hvilke følger slik behandling får for barna til gravide kvinner, er i stor grad et uutforsket tema. Det finnes forskning fra USA, men denne kan ikke overføres direkte til norske forhold.

Totalt 67 barn på fire år ble inkludert i Konijnenbergs studie, som startet i 2009. Barna var rekruttert fra hele landet, og 35 av dem var barn av mødre som hadde fått LAR-behandling. Gjennom en spørreundersøkelse og ulike kognitive tester undersøkte forskerne barnas intelligens, utvikling og evne til å regulere atferd.

Svekket impulskontroll


Postdoktor Carolien Konijnenberg mottar i dag H.M. Kongens gullmedalje for sin fremragende doktoravhandling. Foto: Tron Trondal.

Ifølge undersøkelsene som ble gjort, hadde LAR-barna den sammen intelligensen og utviklingen som de andre barna. Men LAR-barna hadde likevel noen problemer som de andre ikke hadde.  

- Vi så at LAR-barna hadde større vansker med styringsfunksjonene i hjernen. Slike vansker kan innebære problemer med å komme i gang, organisere og planlegge. Det kan også innebære vansker med impulskontroll eller med å dele oppmerksomheten sin mellom flere ting, sier Konijnenberg. 

Et eksempel er en oppgave der barna måtte stå helt stille med øynene lukket, mens det ble laget lyder for å distrahere dem. Her så forskerne at LAR-barna hadde flere vansker med å stå stille enn den andre gruppen.

- På sikt kan dette bety at det blir vanskelig å sitte stille og konsentrere seg i et klasserom hvis det er litt bråk i rommet. Det kan også være ekstra utfordrende å være tålmodige og vente på tur når de leker med andre barn, sier Konijnenberg.

Kan få lese- og skrivevansker

Forskerne vurderte også hukommelse, språk og visuell motorikk. For eksempel ba de barna om å tegne sirkler eller firkanter, slik at de måtte bruke både motoriske og visuelle ferdigheter samtidig.

- LAR-barna hadde større vanskeligheter med å tegne figurer. Dette tyder på svakere visuellmotoriske ferdigheter, noe som kan bety at barna får problemer når de skal lære å lese og skrive, sier Konijnenberg.  

Også barnas øyebevegelser ble målt. Et apparat registrerte bevegelsene mens barna så på en film. Her så forskerne at LAR-barnas øyebevegelser var litt mindre fintilpasset enn hos kontrollgruppen. De klarte ikke å følge med på bevegelser like raskt.

- Øyebevegelser henger tett sammen med de visuellmotoriske ferdighetene. De barna som hadde problemer, slet ofte med begge deler.

Mangler fremdeles kunnskap

Nasjonale retningslinjer fra 2011 anbefaler LAR-behandling for gravide kvinner, men temaet er omdiskutert. Konijnenberg vil ikke anbefale en endring av de nasjonale retningslinjene. Dette er fordi behandlingen kan innebære det minste av to onder for barna.

- Vi vet fortsatt veldig lite om følgene for fosteret hvis gravide kvinner får abstinenser. Og dersom kvinnene får tilbakefall og begynner på heroin under svangerskapet, kan de negative konsekvensene bli svært store, sier hun og legger til:   

- LAR-barna har enkelte vansker, men det går stort sett bra med de fleste av dem.

Selv om forskjellene på LAR-barna og kontrollgruppen i prosjektet var merkbare, var det ikke alle LAR-barna som hadde problemer. Noen av dem utviklet seg akkurat som andre barn. Forskerne kan heller ikke være sikre på at vanskene de observerte skyldtes medikamentbehandlingen i seg selv.

- Både genetikk og oppvekstomgivelser kan spille inn. Her vet vi foreløpig for lite. Vi fant for eksempel ingen sammenheng mellom størrelsen på metadondosene og barnas senere utvikling, sier Konijnenberg.

Anbefaler bedre oppfølging av barna  

Hun understreker at barna bør følges opp nøye, også etter at spedbarnstiden er over. I dag får ikke barna noe oppfølging på sikt, utover det som helsestasjonen tilbyr alle barn.

- Det er viktig for et barn å kunne kontrollere impulsene sine. Det kan trenes opp, og her må vi hjelpe de barna som trenger det.

Fireåringene Konijnenberg undersøkte går i dag på skolen, og hun planlegger å følge dem opp.

- Vi ønsker å finne ut om forskjellene er de samme, eller om de har endret seg. Vi vet svært lite om hvordan det går med LAR-barna senere i livet, og det blir spennende å følge denne gruppen videre, avslutter Carolien Konijnenberg. 

Av Silje Pileberg
Publisert 1. sep. 2014 13:45 - Sist endret 24. feb. 2016 13:53