print logo

Aktuelle forskningssaker

Hjerneområdet i rødt er sentralt i utviklingen av selvregulering og viser hvor forskerne fant effekter. Området overlapper nesten nøyaktig med Anterior cingulate, men dekker også litt mer. Illustrasjon: Anders M. Fjell/ UiO
Publisert 12. apr. 2013 09:00

Evnen til å regulere egen atferd og styre sine impulser utvikles raskt gjennom barndom og tenårene. Nå har norske og amerikanske forskere vist hvor i hjernen denne utviklingen skjer. Funnene kan bli viktige for å forstå problematferd i fremtiden.

Hjerneaktiviteten i gult og rødt viser områder av hjernebarken involvert i å gjenhente levende minner og fremtidsforestillinger. Aktiviteten er vist på en delvist oppblåst hjerne, som gjør det mulig å se hva som skjer i furene og foldene i hjernebarken. Illustrasjon: Inge Amlien/ UiO
Publisert 28. des. 2012 09:00

Har du mange levende minner fra fortiden? Da er du sannsynligvis også god til å forestille deg hva som kan skje i fremtiden.

Fødselsvekt forklarer hjernens volum og hjernebarkens utstrekning senere i livet. Fotoillustrasjon: Colourbox
Publisert 4. des. 2012 13:39

Barnets fødselsvekt kan forklare hjerneutviklingen som voksen, viser ny studie.

Depresjon. Et sårbarhetsgen og en stressende livshendelse er en kombinasjon av arv og miljø som kan utløse depresjonslidelse.
Publisert 14. sep. 2012 09:49

Hvorfor er noen mer sårbare for depresjoner enn andre? Den korte varianten av et gen sammen med stressende livshendelser er nok til å utløse en depresjon.

Barn som vitner i volds- og overgrepssaker har størst sjanse for å bli trodd om de er triste under forklaringen. De blir vurdert minst troverdige dersom de viser sinne. Fotoillustrasjon Colourbox
Publisert 7. jun. 2012 16:04

Barn som vitner om vold og seksuelle overgrep bør gråte for å bli trodd. Er de sinte under avhøret blir de vurdert mindre troverdige, ifølge ny studie.

Akuttplasseringer er mye mer stressende enn planlagte plasseringer, viser doktoravhandling ved Psykologisk institutt, UiO. Fotoillustrasjon: Colourbox
Publisert 14. mai. 2012 09:45

Når barnevernet griper inn i en familie skjer det ofte brått og dramatisk. Åtte av ti plasseringer foregår som akuttplasseringer, ifølge ny norsk studie.

– Det var overraskande å oppdaga at den mindre omfattande behandlinga individualterapi, som er samtaleterapi mellom terapeut og pasient, kom betre ut samanlikna med dei pasientane som fekk den tradisjonelle behandlinga i dagavdeling, seier forskar Frida Slagstad Gullestad ved Psykologisk institutt. Fotoillustrasjon Colourbox
Publisert 24. feb. 2012 14:36

Ullevål endra behandlinga for pasientar med personlegdomsavvik etter forskingsfunn.  

Spedbarn forventer effektiv mating. Fotoillustrasjon Colourbox
Publisert 20. feb. 2012 09:00

Gjør du noe dumt, risikerer du å få høre det - av babyen din. Spedbarn ser nemlig forskjellen på smarte og dumme handlinger.

Å ha veldig klare forventninger til livet med en baby, og stort behov for kontroll, kan være en risikofaktor for å utvikle barseldepresjon. Fotoillustrasjon: Colourbox
Publisert 16. feb. 2012 15:47

Sterkt ammepress kan i verste fall medvirke til at en nybakt mor utvikler barseldepresjon. Det kommer fram i en fersk doktoravhandling i psykologi.

Disse to illusjonene er tilpasset etter design fra psykologen og kunstneren Akiyoshi Kitaoka. Figuren til venstre heter «Morning sunlight», og har tilsynelatende et sterkt lys i midten. Den til høyre heter «Evening dusk», og her ser midten ut til å være mørkere enn bakgrunnen rundt. De to figurene er egentlig like lyse. Figurer: Bruno Laeng, Tor Endestad og Akiyoshi Kitaoka
Publisert 1. feb. 2012 15:09

Hvilken av figurene er lysest i midten? Når hjernen lurer deg, er det kanskje ikke en feil, men en slags forbedring av virkeligheten.

Men nå kan pasienter ta Gud med seg inn i terapirommet. Illustrasjon: Annica Thomsson
Publisert 20. jan. 2012 14:50

Slapp ånden ut av flaska og tok Gud inn i terapien. Psykolog Gry Stålsett er en norsk pioner.

Hukommelsesutvikling: Barn lærer å lagre minner, før de utvikler evnen til å søke opp minnene. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Publisert 11. jan. 2012 16:50

Hukommelsesfunksjoner hos barn og unge modnes gradvis. Først formes barns lagringsferdigheter. Senere utvikler unge evnen til å søke opp minner de har lagret.

fMRI-bilder.Bildene viser aktiveringsmønstre forbundet med lettelse (rødt) og nytelse (gult), i tillegg til forskjeller og likheter mellom hvilke hjerneområder som var involvert i nytelse og lettelse hos friske frivillige. Illustrasjon fra Leknes et al. (2011), PLoS ONE
Publisert 2. des. 2011 14:57

Hjerneforskerne lærer å lese tanker, men vil vi ha tankene i fred? Og hvor mye kan den rosa klumpen inni skallen egentlig forstå av seg selv?

Illustrasjon av Hanne Baadsgaard Utigard, UiO
Publisert 23. nov. 2011 11:18

Tenåringsjenter som blir overvektige i tjueårene, er langt mer tilfredse med kroppsbildet sitt hvis de sympatiserte med Arbeiderpartiet, SV eller Rødt i ungdomstiden sin.

Resultatene til Espeset gir økt kunnskap om anorektikeres forhold til egen kropp. Dette kan føre til bedre behandling av pasientene. Fotoillustrasjon: Colourbox
Publisert 15. nov. 2011 11:31

Anorektikere har et forstyrret syn på egen kropp. En ny undersøkelse viser at pasientenes kroppsbilde varierer flere ganger daglig.

Flere forskere mener det ikke finnes god nok dokumentasjon på at høydosebehandling er trygt for fostrene. Fotoillustrasjon: Colourbox
Publisert 20. okt. 2011 16:22

Helsedirektoratet lar mødre fortsette med sterke metadondoser. Professor Lianne Woodward fra New Zealand anbefaler måtehold.

Den 21. Ig Nobelprisseremonien gikk av stabelen på Harvard University 29. september. Hver Ig Nobelprisvinner får ett minutt på seg til å fortelle om studien. Teigen kalte forskningen for "sighcology" til stor applaus. Foto med tillatelse fra Impropable TV under Creative Commons lisensen.
Publisert 30. sep. 2011 08:00

Hva får folk til å sukke i hverdagslivet? For å besvare dette spørsmålet gjorde professor Karl Halvor Teigen en sukkestudie som sikret ham en Ig Nobel-pris.

Spontan støtte. Etter rosemarkeringen på Rådhusplassen 25. juli ble folk oppfordret til å legge blomstene fra seg over hele byen, og kunstinstallasjonen Verdensportalen utenfor Nobels Fredssenter ble blant annet brukt. Installasjonen er designet av arkitekten David Adjaye. Blomstene ble stukket inn i hull som illustrerer omrisset av et verdenskart uten grenser. Installasjonen er laget av aluminium som opprinnelig skulle bli til en gresk kanonbåt. Foto: UiO/Anders Lien
Publisert 12. aug. 2011 13:34

Psykisk helsepersonell forbereder seg nå på å behandle berørte etter terroren 22. juli i år. Det jobbes intenst for å følge opp de som ble rammet og de som er berørte av tragedien.

De røde områdene viser områdene i septum og cuadate, hvor hjernen signaliserer tilfredsstillelse. De gule områdene er ventral striatum og ventral medial prefrontalkorteks, områder hvor hjernen signaliserer tilfredsstillelse av individuell læring. Illustrasjon: Guido Biele.
Publisert 12. jul. 2011 11:28

Ikke bare tror vi på råd, vi blir også glade av å følge dem – uavhengig av om rådene fører til et godt resultat.

– Psykologens rolle er å hjelpe personen til å overkomme skam- og skyldfølelse, understreker førsteamanuensis ved PSI, Svein Mossige. Illustrasjonsbilde: Colourbox
Publisert 1. jul. 2011 12:56

Seksuelle overgrep er vanskelig å snakke om. Psykolog og førsteamanuensis Svein Mossige har forsket på seksuelle overgrep og forklarer hvorfor den profesjonelle samtalen står sentralt.

Søndag 26. juni markerte FN den internasjonale dagen til støtte for torturofre. Illustrasjon fra International Rehabilitation Council for Torture Victims (ICRT).
Publisert 24. jun. 2011 13:55

Søndag 26. juni markerte FN den internasjonale dagen til støtte for torturofre. Årets tema var fattigdom, både som årsak til og effekt av tortur.

Illustrasjonsbilde: Colourbox
Publisert 20. apr. 2011 12:25

- Det finnes ulike måter å påvirke et negativt kroppsbilde på, forklarer Ingela Lundin Kvalem.

Hun er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, og har forsket på kroppsbilde og kroppsidealer i en årrekke. 

 

Publisert 15. okt. 2010 12:13

– Hvis sosiale stereotyper er grunnlag for vurderinger i retten, hva skjer da med rettssikkerheten? Forsker Ellen Wessel undersøker hvilke vitner som blir trodd og hvorfor - snart også ved hjelp av en hjernescanner.