Publiseringsstrategi for Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Desember 2011

Et grensesprengende universitet: Strategi for SV-fakultetet i planperioden 2010-2020

Det samfunnsvitenskapelige fakultet skal være blant de fremste samfunnsvitenskapelige fagmiljø i Norden, og hevde seg sterkt i internasjonal sammenheng.  Fakultetet skal ha gode forskningsmiljø som skal bidra til internasjonal og nasjonal fagutvikling og gi godt rom for både nyskapende forskning og kritisk refleksjon. Forskningen og fagkompetansen ved fakultetet skal gi et solid grunnlag for forskningsbasert undervisning, gi innsikt i sentrale samfunnsmessige utfordringer, og rom for kritisk samfunnsdebatt og politikkutvikling, så vel som nytenking og innovasjon.

Fakultetets mål for publisering i planperioden er:

Å styrke kvaliteten samtidig som det høye publiseringsnivået ved fakultetet opprettholdes

Vitenskapelig publisering er blant de aller viktigste aktivitetene ved fakultetet. At forskning gjøres tilgjengelig i fagfellevurderte kanaler er en forutsetning for vitenskapelig kunnskapsproduksjon. Vitenskapelig ansatte har en rett og en plikt til vitenskapelig publisering, og å legge til rette for at dette realiseres, har vært en overordnet målsetning ved fakultetet i mange år.  En enkel og praktisk måte å få et inntrykk av omfanget av vitenskapelig publisering, er gjennom måling av publikasjonspoeng.

Status

SV-fakultetet har samlet sett et høyt publiseringsnivå, med et gjennomsnitt på omtrent 1,5 publikasjonspoeng (PP) per fast vitenskapelig ansatt (professor, førsteamanuensis og forsker) for 2010. Dette reflekterer en stabil og betydelig økning, med hele 50 % de siste fem år, fra omkring ett PP i 2006, til 1,5 PP i 2010:

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 (mål) 2014
1,02 1,16 1,15 1,46 1,52 1,5 1,4 1,6 1,6

Blant fast vitenskapelig ansatte (professorer og førsteamanuenser) publiserer kvinner noe mer enn menn, målt i publikasjonspoeng (PP). Dette representerer en liten dreining i favør av kvinner i forhold til tidligere målinger. Gjennomsnittlig produksjon av PP per år for kvinnelige professorer og førsteamanuenser i perioden 2007-2010 er 1,49, mens det er 1,36 for mannlige professorer og førsteamanuenser. For fakultetet som helhet publiserer likevel mannlige vitenskapelig ansatte flere PP enn kvinnelige vitenskapelig ansatte. Det er noe variasjon mellom de ulike enhetene, men publikasjonstallene viser likevel at samtlige enheter har en solid produksjon, og samtlige enheter har en økning fra 2006 til 2010.

Bak disse tallene skjuler det seg imidlertid betydelige individuelle forskjeller internt ved enhetene. 10 % av fast ansatte professorer og førsteamanuenser ved fakultetet har ikke produsert PP de siste 4 år (2007-2010), mens 10 % har en produksjon på over 3 PP.

Sammenlignet med UiO for øvrig, ligger SV-fakultetet godt an. Gjennomsnittlig publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk for UiO som helhet i perioden 2006-2009 er 1,10 PP og UiOs strategiske målsetning er et snitt på 1,3 PP pr årsverk for 2014, et nivå SV-fakultetet allerede har passert.  For UiO som helhet har hele 13 % ingen publikasjonspoeng i perioden.

Når det gjelder publisering i de beste internasjonale publiseringskanalene (Nivå 2) utgjør disse publikasjonene omtrent 30 % av fakultetets samlede PP-produksjon hvert år de siste årene. Det er kun de ca. 20 % fremste internasjonale tidsskriftene på et fagområde som plasseres på Nivå 2. Samtidig er inndelingen i Nivå 1 og 2 en relativt grov inndeling, som ikke uten videre er egnet til å differensiere banebrytende artikler fra de mer jevne.  For dette formålet kan siteringsindekser gi en pekepinn, men også dette er utilstrekkelig innen en del fagområder (særlig der monografier er utbredt) og kan ofte kun måles mange år etter utgivelse.

Det er en engelskspråklig dominans for tidsskriftspublikasjoner fra SV-fakultetet (se vedlegg 1). Data fra de siste fem år (2006-2010) viser at om lag 2/3 av publikasjonene er i engelskspråklige kanaler. Norsk kommer på en klar annenplass, mens publikasjoner på andre språk forekommer langt sjeldnere.

I løpet av de siste årene er fire av disiplinene ved SV-fakultetet vært gjenstand for fagevalueringer i regi av Norges Forskningsråd. Det gjelder sosialantropologi, sosiologi, samfunnsgeografi og psykologi, og omfatter tre institutt, Sosialantropologisk institutt, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og Psykologisk institutt. Disse omfattende fagevalueringene gir også innspill til tiltak for økt publisering.

Evalueringene for sosiologi og antropologi gir begge klare anbefalinger om å legge mer vekt på teoriutvikling. Norsk antropologi kritiseres for ikke å være tilstrekkelig ambisiøs, og SAI rådes spesielt til å øke ambisjonsnivået som bidragsyter til internasjonal fagutvikling, spesielt når det gjelder teoriutvikling. ISS får råd om å rette fokus mot å legge vekt på teori og metode.  Videre påpekes det for både geografi og antropologi at det er stor spredning i publiseringsnivå, og at tiltak bør settes inn også for å få de mindre produktive forskerne til å publisere mer.  To parallelle strategier er dermed definert: Tydeligere ambisjoner når det gjelder å bidra til disiplinær teoriutvikling, og tiltak for økt publisering blant de som produserer minst. Sterkere teoretiske ambisjoner kan gi produktive forskere en spore til å arbeide med få, men forhåpentlig mer banebrytende artikler. Slike mål er viktige å holde fast ved.

Planlagte og gjennomførte (2005-2011) tiltak for å styrke publisering

De gode resultatene kommer i kjølvannet en systematisk og langvarig satsing på forskning og publisering ved fakultetet, uttrykt ved ’mer og bedre forskning’ (jfr. Strategisk plan for Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2005-2009), og ‘økt publisering gjennom de beste internasjonale publiseringskanaler’, ‘økt omfang av vitenskapelig publisering ved alle enhetene’, og ‘gode evalueringer av enhetenes forskning’ (Strategi 2020 mål 1.1). Denne satsingen har vært gjennomført med et variert sett virkemidler, blant annet:  

  • Publisering er et tema i medarbeidersamtaler mellom leder og ansatte
  • Aktiv rekruttering i forhold til å oppnå mer og bedre forskning
  • Styrket rekruttering ved hjelp av post dok stillinger
  • Tildeling av interne ressurser for å styrke forskningskvalitet og prioriterte forskningsområder
  • Bedre tilrettelegging for sammenhengende forskningstid
  • Skrivekurs for vitenskapelig ansatte
  • Videreføring av midler til ‘småforsk’
  • Bruk av likestillingsmidler for kvinnelige førsteamanuenser som ønsker å kvalifisere seg for professor

 

I tillegg har enhetene iverksatt en rekke ulike tiltak lokalt, for å markere, feire, eller støtte opp under publiseringsaktivitet, som for eksempel utstilling av nye artikler og bøker, publikasjonsmarkeringer, insentivmidler (ISS), forskerseminar knyttet til publikasjoner under utarbeiding, m.m. Disse tiltakene vil derfor videreføres.

I tillegg vil fakultetet arbeide for:

  • Bedre tilrettelegging for kortere opphold ved internasjonale toppmiljøer for ph d kandidater, post dok og fast ansatte
  • Bruk av evalueringer og andre former for kvalitetsvurderinger som instrument for faglig videreutvikling
  • Bruk av medarbeidersamtaler for å bidra til styrket forskning og undervisning, bl.a. i forkant og etterkant av tildeling av forskningstermin.

Det er vanskelig å vite sikkert hvorvidt hvert av de allerede gjennomførte tiltakene faktisk har hatt effekt, men det er rimelig å anta at det er en sammenheng mellom den systematiske satsingen på forskning generelt, og de gode resultatene vi nå ser.  SV-fakultetets publiseringsstrategi handler dermed dels om å videreføre/ støtte opp om tiltak som synes å fungere, samt om å identifisere spesielle utfordringer som vi hittil har gitt liten oppmerksomhet. Samtidig må vi være oppmerksomme på at et ensidig fokus på publikasjonspoeng også kan innebære en viss målforskyvning i forhold til målet om styrket forskning.

Oppsummert kan vi konkludere at fakultetets forskere i gjennomsnitt er produktive. Det er imidlertid behov for tiltak både i den ‘øvre og nedre’ enden av fordelingen. Vi har for mange forskere som tross betydelig forskningstid ikke er aktive. Vi har også mange forskere med stor produksjon og et betydelig potensiale, og mange av disse vil være i et sjikt der de bør konsentrere seg om virkelig banebrytende bidrag, med høy risiko, framfor å produsere flest mulig publikasjonspoeng.  God forskning skal imidlertid ikke bare publiseres, det skal også helst bli lest, og gjerne også aktivt av andre forskere, og dermed påvirke fagutvikling og kunnskapsproduksjon internasjonalt. Når det gjelder synlighet og siteringer har vi begrenset tallmateriale. Uansett vil det være en styrke for fakultetets forskning at publikasjoner blir maksimalt tilgjengelige.  Gode nettsider og effektiv bruk av DUO og andre former for tilgjengeliggjøring er enkle tiltak for å oppnå spredning av forskningsresultater.

Det er stor variasjon mellom enhetene ved SV-fakultetet med hensyn til både PP-produksjon, publiseringstradisjoner (f. eks. skiller Psykologisk institutt seg ut med tradisjon for større antall medforfattere), publiseringsspråk og kjønnsfordeling, samt lokale tiltak for å legge til rette for publisering (se vedlegg). Det vil derfor også være noe variasjon i hvilke tiltak, og hvordan de iverksettes, på den enkelte enhet.   

SV-fakultetet vil i kommende planperiode konsentrere arbeidet om følgende mål:

  • Styrket ambisjonsnivå blant allerede produktive forskere i retning av mer banebrytende bidrag (enten teoretisk, metodisk, eller på andre måter som ansees som viktige i det aktuelle fagfeltet).

  • Tettere oppfølging av fast vitenskapelig ansatte som har registrert få eller ingen publikasjonspoeng, med sikte på enten økt publisering eller evt en avklaring i forhold til forskningsmessige ambisjoner og evt. endrede arbeidsoppgaver.     
  • Økt synlighet og tilgjengelighet av SV-forskernes publikasjoner. Dette skal blant annet skje gjennom en opptrapping av bruk av UiOs vitenarkiv DUO, samt av andre ordninger for preprint-tilgjengeliggjøring gjennom våre nettsider.

Vedlegg

Publisering: Eksempler på tiltak som en eller flere av enhetene ved SV-fakultetet benytter seg av:

Faglige seminarer, både obligatoriske og frivillige, f. eks. av typen:

-Forskerseminar (med fremleggelse av ferdige eller nesten ferdige paper til offentlig diskusjon (eventuelt også med eksternt inviterte deltakere)

-Kollokvium (mer eksplorerende rundt mer begrensede temaer og ikke nødvendigvis så ferdige paper)

-Publiseringsseminar (med fokus på teknikker, strategier, evaluering og kanaler for å øke publiseringssjansene

 

Årlig oppsummering ved instituttleder av årets produksjon, priser, m.m. eller andre publiseringsmarkeringer. Vanlig innhold i disse er:

-Presentasjon av nye bøker og artikler (ved de som har publisert og/eller instituttleder / kolleger)

-Oppmerksomhet til de som har publisert

-Feiring

 

Instituttet presenterer publikasjoner på sine nettsider

Personlige insentivmidler i tillegg til driftsmidler for å stimulere til økt publisering

Fokus på publisering i medarbeidersamtaler

Tilrettelegging for sammenhengende tid til forskning gjennom langsiktig undervisningsplanlegging.

 

Språk. Tidsskriftspublikasjoner (Nivå 1 og 2) fra SV-fakultetet i 2010 (Kilde: Cristin)

SV publikasjoner i tidsskrift, 2010

Antall publikasjoner

 

Norskspråklig

88

 

Nordisk språk

1

 

Engelskspråklig

360

 

Italiensk

1

 

Spansk

1

 

Fransk

2

 

Totalt

454

 

Tall for UiO viser at førsteamanuenser og professorer ved står for 2/3 av publikasjonspoengene ved UiO, men det er store forskjeller: 13 % av dem har ingen publikasjonspoeng i den undersøkte perioden, mens 12 % publiserer omtrent dobbelt så mye eller mer enn gjennomsnittet.

Generelt gjelder at 20 % av de mest publiserende står for om lag 60 % av alle publikasjonspoeng.

Mange institutter er avhengige av noen få som publiserer svært mye.

 

Publisert 28. aug. 2012 14:40 - Sist endret 9. feb. 2016 08:35