Ønsker seg norske akademiske stjerner

- I den bransjen jeg er i, er det greit å kunne skryte av at man kjenner noen som har doktorgrad, sier sjefsredaktør i Elle, Signy Fardal, som ønsker seg flere akademiske stjerner i Norge, som i Frankrike.

- Det var mange kjekke gutter i SV- kantina, sier Signy Fardal. (Foto:Elle)

- Hva er din tilknytning til det samfunnsvitenskapelige fakultet?

- Jeg begynte å studere i 1981 og var mye på SV- fakultetet fram til 1984. Jeg tok ett semesters pause på grunn av sommerjobb i Dagbladet i 1982, som ble forlenget ut høstsemesteret. Jeg har sosiologi og massekommunikasjon grunnfag. Planen var å ta mellomfag i sosiologi, men jeg kom aldri så langt. Jeg måtte ta statistikk og det var helt ubegripelig for meg. Vi hadde en pensumbok, som Ottar Hellevik hadde skrevet og jeg hatet den. Jeg husker at Ingrid Schulerud, som er gift med Jens Stoltenberg, forsøkte å forklare meg metode og statistikk. Det gikk ikke inn. Tall var umulig for meg.

- Hvordan hadde du det på den tiden?

- Jeg hadde det fantastisk. Jeg var masse i SV- kantina. Det var masse kjekke gutter der. Og alle kollokviene vi hadde var supre. Så var jeg aktiv i Sosialistisk front og jobbet i Universitas, der jeg etter hvert ble redaksjonssjef. Jeg jobbet også i Radio Rakel. Blindern handlet om mye mer enn forelesninger. Det var et sted, der man oppholdt seg.

Dårlig luft på lesesalen

- Hva har brent seg sterkest fast i deg fra tiden ved SV- fakultetet?

- Kanskje det å sitte på lesesalen med 150 unge mennesker og lese i dårlig luft og bare bli trøttere og trøttere. Men det måtte jo til. Leste man ikke på lesesalen, ble det i hvert fall ikke noe lesing

- Husker du noen ansatte/ medstudenter spesielt godt fra tiden her?  

- Jeg husker at Terje Rød-Larsen underviste oss i sosiologi, men jeg husker ikke om jeg husker ham fordi han var god eller dårlig, eller bare fordi han var bergenser. Og så ble han jo så kjent på grunn av Oslo-prosessen senere. Og så husker jeg Ragnar Waldahl fra massekommunikasjon, kanskje mest på grunn av navnet.

-Har du hatt nytte av noe av det du lærte ved fakultetet/ på faget i din videre karriere?

- Alt det som skjedde utenfor forelesningene har betydd mye for meg. Vi var en bra samling mennesker fra hele landet. Det var et vitalt, spennende miljø. Noen av de som fortsatt er mine beste venner, ble jeg kjent med på Blindern. I den bransjen jeg er i, er det greit å kunne skryte av at man kjenner noen som har doktorgrad.

Lærte å komprimere tekst

- Det aktive miljøet som var på Blindern da jeg studerte gjorde at man ble tvunget til å ta stilling. I tillegg utviklet jeg nok evner, som har vært viktige for meg som journalist. Jeg lærte å komprimere det jeg leste og det jeg hørte på forelesningene. Og få tak i essensen var noe jeg lærte på Blindern.  Det er en teknikk jeg har hatt nytte av siden. For meg er det rart å se de unge journalistene i dag, som tar opptak fra hele intervjuet de skal skrive.

-Lengter du noen ganger tilbake til Blindern?

- Jeg lengter vel mer tilbake til ungdommen enn til Blindern. Det var en utrolig spennende og utfordrende tid både intellektuelt og faglig. Man hadde hele livet foran seg. Det har vel hendt at jeg skulle ønsket at jeg hadde studert litt lenger og i hvert fall blitt cand. mag. Men journalisttoget gikk og det ble Dagbladet, Dagens Næringsliv og nå Elle.

- Har du noe råd/ eller en hilsen til fakultetet i anledning 50-års- jubileet?

Mer synlig

- Jeg tror at SV- fakultetet sikkert kan bli mer synlig. Det er sikkert masse spennende forskning man ikke får vite om, hvis man ikke kommer på den ene åpne dagen. Fagene på SV- fakultetet er spennende og samfunnsaktuelle.  Det er synd at det ikke er slik her som i Frankrike, der folk går mann av huse for å høre på fremstående intellektuelle. I den franske kulturen er akademikere stjerner. Man skulle vel kanskje ønske at det var litt mer slik her og.

- Hva burde SV- fakultetet se som sin viktigste oppgave de neste 50 årene?

- Jeg tror at samfunnsfagene blir viktigere og viktigere i tiden vi lever i. For å forstå hendelser som for eksempel 22.juli, eller debatten rundt romfolket og ikke minst hva utbredelsen av sosiale medier gjør med oss, trenger vi samfunnsfagene.

 

Av Gro Lien Garbo
Publisert 16. mai 2013 12:04 - Sist endret 29. aug. 2013 09:10