- Skulle bli psykolog

- At vonde tanker rett og slett kan skyldes kjemi var en aha-opplevelse for meg. Det burde all ungdom lære på skolen, sier programleder i Trygdekontoret og bassist i Turboneger, Thomas Seltzer, som egentlig hadde planlagt å bli psykolog.

PÅ BILJARDROMMET: - VI var en gjeng  som hang på biljardrommet på Fredrikke, forteller Thomas Seltzer. (Foto: NRK)

- Hva var din tilknytning til Det samfunnsvitenskapelige fakultet?

- I perioden 1989-1997 var jeg jevnlig innom Blindern og SV-fakultetet. Jeg studerte psykologi og tok grunnfag og mellomfag og kom etter to og et halvt år inn på embetsstudiet. Innimellom tok jeg sosialantropologi grunnfag, fordi jeg hørte at det var lett. Jeg er ikke så stolt av prestasjonene mine på den tiden, men jeg var ganske god i metode på psykologi mellomfag. Da jeg kom inn på embetsstudiet rakk jeg å ta teoridelen, men så tok Turboneger og turnélivet overhånd. Jeg har jo ikke angret på det, men for noen år siden undersøkte jeg om det var mulig å ta opp igjen psykologi. Akkurat da var det en kvote for dropouts som meg, og jeg kunne hatt sjansen. Men tiden ble for knapp.

- Hvordan hadde du det på den tiden du studerte?

- Det var mange kule folk på studiet og så var jeg mye sammen med Knut Schreiner, som også spiller i Turboneger. Han gikk på idehistorie. Vi var en gjeng som hang nede på biljardrommet på Fredrikke. Flere av dem kjente jeg fra skatemiljøet, folk som Joachim Trier, Torgny Amdam og Peter Amdam. Det var vanskelig å reise seg fra stolene der for å komme seg opp på forelesninger.

- Ellers begynte jeg vel på psykologi fordi jeg gjorde som mange ander studenter: Jeg tok etter foreldrene mine. Moren min er psykolog.

Kult å skjære i hjerner

- Hva har brent seg sterkest fast i deg fra tiden ved SV-fakultetet?

- Det var kult å stå oppe på preklinisk og skjære i hjerner, samt et forskningsprosjekt vi hadde med hypotensive rotter. Mitt første møte med Gaustad sykehus ga meg en litt uvirkelig «Amalie Skram- feeling». Jeg husker en velkledd mann der som snakket høyt og sint med seg selv. Så viste det seg at han var tidlig ute med handsfree og mobil. 

 - Ellers var det mye hyggelige folk på embetsstudiet. Vi holdt mye sammen på kullet. Mange av studentene var i 40-årene og hadde jobbet innenfor psykisk helse- feltet i mange år før de bestemte seg for å bli psykologer. I dag er det ikke sånn. Kjæresten min er psykolog og hun forteller at alle de nyutdannede er 25 år. Jeg vet ikke om det er en fordel for pasientene.

- Husker du noen ansatte/ medstudenter spesielt godt fra den tiden?

- Det var en kul lærergjeng, Finn Tschudi og Nils Inge Landrø, bl.a. Jeg husker spesielt en overlege på Rikshospitalet, som var voldsomt opptatt av gluten og sopp. Han var en svær brande av en mann som hadde tilbragt barndommen i japansk fangeleir og mente å kunne påvise at høyt inntak av melk og korn førte til suicidalitet og schizofreni. Senere er jo flere og flere opptatt av det samme. Så husker jeg en streng russisk eldre dame på nevrologisk. Å være under hennes regime var litt som å være i Sovjetunionen. Og så husker jeg en professor som var behaviorist og som uttalte seg friskt om monarkiet, Terje Sagvolden.

Betablokker for ikke så skjelve

- Har du hatt nytte av noe av det du lærte ved fakultetet/ på faget i din videre karriere?

- Jeg syntes jo det vi lærte var interessante ting. Alt innenfor nevropsykologi tok av for fullt på den tiden. Jeg følger fagutviklingen fortsatt litt fra øyekroken. Senere har jeg også hatt nytte av det jeg lærte om betablokker på studiet. Da jeg ble programleder tok jeg betablokker før sending for å slippe å skjelve. Jeg er disponert for skjelving, men det har blitt mindre av det i det siste. Kanskje har det en sammenheng med at jeg har sluttet både å røyke og å snuse.

- Eller hjalp psykologien meg med å få innsikt i meg selv. Jeg har i perioder slitt psykisk. Å få mer kunnskap om psyken var oppklarende, ikke minst å lære mer om hvordan hjernen fungerer. At vonde tanker rett og slett kan skyldes kjemi var en aha- opplevelse for meg. Det burde all ungdom lære på skolen.

- Lengter du noen ganger tilbake til Blindern?

Studentlivet er jo godt. Men ikke så godt som å være rockestjerne, hehe.

- Har du noe råd/ eller en hilsen til fakultetet i anledning 50-års-
jubileet?

- Nei. Jeg har ingen visjonære tanker å komme med.

- Hva synes du SV-fakultetet burde se som sin viktigste rolle i de neste
50 årene?

- Mitt forhold til det som skjer ved SV- fakultetet er mye basert på det jeg får meg gjennom mediene. Jeg synes det hadde vært fint om alle livsstils-journalistene kanskje skrev mer basert distinksjonssosiologi, som jeg synes er interessant. Men det må jeg kanskje si til mediene.

Av Gro Lien Garbo
Publisert 25. apr. 2013 10:42 - Sist endret 25. apr. 2013 10:59