Breakfast with Bernt:The German University and the Ideals of Solitude and Freedom: 200 Years Wilhelm von Humboldt
Tidligere leder av Nordeuropa-Instituttet ved Humboldt-Universität zu Berlin, professor Bernd Henningsen foreleser (på engelsk) om ideén bak den tyske universitetsreformen på begynnelsen av 1800-tallet.
Ulla Uberg presenterer smakebiter fra UiOs kunstsamling. Denne uken: Blant guder og elever - "Frikvarteret" av Odd Nerdrum (1979) og Mathias Skeibroks tympanonfelt på Domus Media i sentrum.
Foto: Wikicommons
I året 1810 ble Universitetet i Berlin grunnlagt. Grunnleggelsen var del av de prøyssiske reformene som svarte på utfordringene fra den franske revolusjon og det napoleonske forsøket på en fullstendig nyordning av Europa under fransk overherredømme. Viktigst var universitetsreformen, som gjorde tysk vitenskap verdensledende. I stedet for en skolemodell der for eksempel Immanuel Kant måtte forelese uka gjennom over tekster han ikke hadde skrevet, fikk man nå et universitet grunnlagt på ideen om at forskning skulle være utgangspunkt og ledetråd for undervisningen, også slik at de lærende kunne dynamiseres nedenfra. Tanken var også at studier og forskning uten tid til egen tilegnelse – i ”ensomhet” – ville hindre både individets og forskningens utvikling. Modellen ble ikke bare fulgt i Berlin, men i Tyskland generelt og så internasjonalt, den ble bl.a. viktig for utviklingen av det amerikanske universitetssystemet – både i tanken om dannelse (Bildung) gjennom ”liberal arts” og i tanken om forskningsuniversitetet.
Den ledende kraften bak denne utviklingen var Wilhelm von Humboldt, berømt språkforsker og politisk filosof og Berliner-universitets ”arkitekt”, men viktige var også filosofene Fichte og Hegel, teologen Schleiermacher og naturforskeren Alexander von Humboldt. Den norsk-fødte naturfilosofen Henrik Steffens var i 1830-årene en stund rektor ved Berliner-universitetet, og holdt forelesninger bl.a. for Karl Marx. Modellen har ikke bare hatt suksess i humaniora, den markerte oppbrudd fra den tradisjonsbasert undervisning i slike temaer og gjorde karriere også i naturvitenskapene. Blant de meste berømte forskerne med tilknytning til det som i dag kalles Humboldt-universitetet, er fysikeren Albert Einstein, matematikeren Weierstrass og medisineren Virchow.
Bernd Henningsen er en av Tyslands mest kjente skandinavister. Han ledet arbeidet med å føre sammen de to skandinavistiske instituttene i Berlin til Nordeuropa-Institut ved Humboldt-Universitetet i 1994, og var deretter i mange år professor og direktør ved instituttet. Han har drevet omfattende forskningsvirksomhet omkring skandinaviske og østersjø-temaer og utgitt skrifter bl.a om Kierkegaard, Grundtvig, Herder, den svenske velferdsmodellen og Humboldt-modellen.