Eilert Sundt jubileumsforelesning: Good childhoods are smart investments

Gode barndommer er starten på et godt liv og dermed en uhyre viktig samfunnsinvestering, mener Terrie Moffitt, som er professor i psykologi.

Fotoillustrasjon: Colourbox.com

Hun er invitert av Psykologisk institutt til å holde den første av fem åpne Eilert Sundt-forelesninger i anledning 200-årsjubileet.

Terrie Moffitt er professor i psykologi ved Duke University (USA) og King’s College London (UK) er kjent for sine studier av livslang utvikling og psykiske lidelser, samt samspillet mellom sosiale og genetiske faktorer. Forskningen hennes omfatter også antisosial og kriminell atferd, depresjon, psykoser, avhengighet, kognitiv aldring og familier.

Forebygger tidlig

Professor Terrie Moffitt
Terrie Moffitt holder åpen Eilert Sundt-forelesning den 22.8.

Gjennom forelesningen "Good childhoods are smart investments" vil Terrie Moffitt forklare hvordan en god barndom og hjernehelse kan redusere muligheten for psykiske, fysiske og sosiale problemer i voksenlivet. Politikere og helsemyndigheter er opptatt av tidlig inngripen og forebygging blant barn og unge, for å redusere psykiske, fysiske og sosiale problemer senere.

Effekten av tidlige tiltak avhenger av at det faktisk er en klar sammenheng mellom risikofaktorer i barndommen og problemer i voksenlivet. Det har imidlertid vært uenighet blant psykologer og samfunnsforskere om hvor sterk denne sammenhengen er.

Dunedin-studien

Terrie Moffitt og medforskere har kombinert registerdata med en 40-år lang befolkningsstudie, også kalt Dunedin-studien, for å teste hvordan barneårene påvirker voksenlivet. De tok i bruk en ny metode for å kategorisere befolkningen og konkluderte:

En stor andel av statens utgifter til sosialhjelp, kriminalomsorg og helsetjenester brukes på en relativ liten andel av befolkningen.

Verdenskjent

Terrie Moffitt har vært sentral i oppbyggingen av Dunedin-studien på New Zealand og Environmental-Risk Longitudinal Twin Study i Storbritannia. Hun har publisert rundt 400 internasjonale artikler, inkludert i prestisjetunge tidsskrift som Science, Nature og Lancet, og hennes studier er sitert mer enn 50,000 ganger.

En femtedel av befolkningen stod for 36 % av skadeforsikringskravene, 54 % av antallet røkte sigaretter, 66 % av sosialtjenestene, 78 % av utleggene til reseptbelagte legemidler og 81 % av straffedommene.

Risikofaktorer i barndommen, inklusive dårlig hjernehelse i treårsalderen, forutsa godt hvordan det ville gå med denne befolkningsgruppen senere i livet. Tidlige tiltak rettet mot denne delen av befolkningen vil antakelig ha stor effekt.

Befolkningsgruppen får en dårligere start på livet enn mange av sine jevnaldrende og blir således hengende bak. Tidlige tiltak og forebygging, som bedrer barnas helse og reduserer sosiale risikofaktorer, kan altså ha betydelige effekter, både personlig og familiært, og kan dessuten vise seg å være overraskende lønnsomt for samfunnet.

Forelesningen er gratis og åpen for alle! Velkommen!

Presentasjon av Dunedin-studien:


Publisert 13. juni 2017 12:45 - Sist endret 18. aug. 2017 10:25